Nynorskordboka
virre
virra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å virraå virre | virrar | virra | har virra | virr!virra!virre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| virra + substantiv | virra + substantiv | den/det virra + substantiv | virra + substantiv | virrande |
Opphav
samanheng med norrønt hverfa ‘svive ikring’Tyding og bruk
- fare ikring (utan føremål);
Døme
- virre omkring;
- han virrar rundt i rommet
- røre kroppsdel uroleg hit og dit
Døme
- virre med hovudet
Døme
- han virra taumane kring armane