Bokmålsordboka
kniple
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kniple | knipler | knipla | har knipla | knipl!kniple! |
| kniplet | har kniplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knipla + substantiv | knipla + substantiv | den/det knipla + substantiv | knipla + substantiv | kniplende |
| kniplet + substantiv | kniplet + substantiv | den/det kniplede + substantiv | kniplede + substantiv | |
| den/det kniplete + substantiv | kniplete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk knüppelnBetydning og bruk
lage kniplinger (2 med hjelp av kniplepinner og kniplepute
Eksempel
- hun knipler blonder
- brukt som adjektiv:
- en kniplet brikke