Bokmålsordboka
knute
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knute | knuten | knuter | knutene |
Opphav
norrønt knútrBetydning og bruk
- sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
Eksempel
- knytte en knute;
- slå knute på tauet;
- løsne knuten på slipset
- hår som er samlet i en tull (1, 1);
Eksempel
- hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
- i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
Eksempel
- denne konflikten er en uløselig knute
- oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende
- som etterledd i ord som
- frostknute
- fruktknute
- åreknute
Faste uttrykk
- knute på trådenuoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap- det var knute på tråden mellom ektefellene;
- knute på tråden mellom Norge og Sverige