Bokmålsordboka
stift 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stift | stiften | stifter | stiftene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med stivBetydning og bruk
- liten, spiss nagle (av metall)
Eksempel
- feste gulvlisten med stifter
- som etterledd i ord som
- tegnestift
- metalltråd bøyd i rette vinkler til å ha i en stiftemaskin
- lang og smal (oftest sylindrisk) redskap
- som etterledd i ord som
- fargestift
- leppestift
- nål i pickup (2) på platespiller
Eksempel
- føre stiften over vinylplata
Faste uttrykk
- slå stiftensette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina