Bokmålsordboka
pickup
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pickup | pickupen | pickuper | pickupene |
Uttale
pikˊkøpOpphav
fra engelsk , av pick ‘samle, plukke’ og up ‘opp’Betydning og bruk
- liten varebil med åpent lasteplan
- lydhode som nyttes ved avspilling av plater på en platespiller
- trommel med tinder til å samle opp høy og halm med
- det å heise opp noe eller noen i et helikopter, for eksempel i en redningsaksjon