Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
320 treff
Bokmålsordboka
158
oppslagsord
ringe seg
Betydning og bruk
bøye seg sammen i en ring
;
lage ring(er)
;
Se:
ringe
Eksempel
katten ringet seg sammen
;
håret hennes ringer seg
Artikkelside
rive
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rífa
Betydning og bruk
slite i to eller flere biter
;
flerre, spjære, flenge
Eksempel
rive
sund noe
;
bjørnen rev i hjel sau
;
rive
seg sund på en spiker
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(1)
Eksempel
rive ost
brukt som adjektiv:
revne gulrøtter
gni
,
ripe
(
3
III
, 2)
Eksempel
rive
av en fyrstikk
slite, svi
Eksempel
gikta rev og slet i kroppen
;
brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Eksempel
rive
seg i håret
;
rive
av seg lua
;
rive noen over ende
;
stormen rev vekk huset
rasere, jevne med jorda
Eksempel
rive
et hus
;
kvartalet bør
rives
velte, dytte ned
Eksempel
rive
et hinder
;
høydehopperen rev i første forsøk
Faste uttrykk
bli revet bort/vekk
dø brått og uventet
;
omkomme
hun ble revet bort i ung alder
forsvinne fra markedet
billettene ble revet bort
få revet pels
komme uheldig fra noe
rive av seg
fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
rive fra seg
gjøre seg fort ferdig
rive fra seg arbeidet på en time
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
rive med seg
trekke med seg
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
artisten rev med seg publikum
rive med
gjøre begeistret
publikum ble revet med
rive opp
åpne brått og voldsomt
han river opp døra
rippe opp
rive opp gamle sår
;
rive opp i glemte ting
rive seg løs
gjøre seg fri fra
rive til seg
skaffe seg, legge under seg
Artikkelside
ringe
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ring
(
1
I)
Betydning og bruk
sette ring på
Eksempel
ringe
en okse
kringsette
,
omringe
(2)
Eksempel
ringe
inn noen
Faste uttrykk
ringe inn
omringe
(2)
ringe inn oljeflaket med lenser
tegne ring rundt
ringen inn feilen med raudt
ringe seg
bøye seg sammen i en ring
;
lage ring(er)
katten ringet seg sammen
;
håret hennes ringer seg
Artikkelside
bruse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brusen
, lydord
Betydning og bruk
suse sterkt
;
syde, skumme
Eksempel
bekken
bruser
;
kjenne at det
bruser
i blodet
bre seg i stor fylde
Eksempel
håret bruste om skuldrene hennes
Faste uttrykk
bruse med fjærene
om fugl: reise fjærene
påfuglen bruste med fjærene
om person: gjøre seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne
Artikkelside
brus
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
bruse
(1)
;
brusende lyd
;
sus
(1)
Eksempel
et begeistringens
brus
det å
bruse
(2)
Eksempel
håret stod i et brus rundt hodet hennes
Artikkelside
lugge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Betydning og bruk
rykke, rive i håret
Eksempel
ungene
lugget
hverandre
rykke, gå ujevnt
Eksempel
skiene
lugget
i utforkjøringene
bite ujevnt
Eksempel
saksa
lugger
luke
(
2
II)
Eksempel
lugge
ugress
;
lugge
åkeren
Artikkelside
lufttørke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tørke
(
2
II)
i friluft og ikke med kunstig varme
Eksempel
la håret
lufttørke
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 1)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
mistenke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
ha
mistanke
til
Eksempel
han er mistenkt for ran
ha anelse om
;
tro
Eksempel
jeg
mistenker
henne for å farge håret
Artikkelside
falle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
falla
Betydning og bruk
komme
eller
være i bevegelse nedover
Eksempel
snøen falt
;
tårene falt
;
håret
faller
av
dette over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Eksempel
falle
over ende
;
falle på baken
;
falle
og slå seg
bli opphevet
;
bli gitt opp
Eksempel
straffen faller bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket
;
lide nederlag
Eksempel
regjeringen falt
;
festningen falt
;
forslaget falt på sin egen urimelighet
dø
(1)
Eksempel
falle i krigen
bli redusert
;
minke
Eksempel
temperaturen falt i natt
;
prisene faller
treffe
;
komme
Eksempel
saken
faller
inn under § 5
;
falle
utenfor mønsteret
;
17. mai
faller
på en mandag
;
ansvaret faller på meg
;
falle
i hendene på noen
;
falle
i unåde
;
det falt en ro over henne
;
det falt mange harde ord
;
dommen
faller
på mandag
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Eksempel
gardinene
faller
fint
;
skaftet
faller
godt i hånden
;
falle
i smak
;
falle
heldig ut
virke, være eller bli
Eksempel
arbeidet
faller
lett for ham
;
det
faller
naturlig å ta det opp nå
;
tiden falt lang
Faste uttrykk
falle av
bli liggende etter
;
dabbe av, for eksempel i et løp
falle for fristelsen
la seg friste (til å handle galt)
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
falle i fisk
mislykkes
falle i god jord
bli positivt mottatt
;
vinne anerkjennelse
falle i synd
gjøre noe umoralsk
;
synde
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra
;
svike
falle noen inn
komme noen i tankene
falle på steingrunn
bli negativt mottatt
;
avvist
falle til jorden
bli uten virkning
;
mislykkes
falle ut
forsvinne
en linje har falt ut av teksten
fallende måne
måne i
ne
som det faller seg
etter som det passer eller treffer seg
stå og falle med
være helt avhengig av
Artikkelside
Nynorskordboka
162
oppslagsord
attover
preposisjon
Tyding og bruk
(bort)over mot baksida, bakre enden
;
bakover
Døme
gå attover dekket
;
sjå (seg) attover skuldra
;
støvskya stod attover vegen
om tildekking:
over
breie (kleda) attover seg
brukt som
adverb
:
bakover
Døme
falle attover
;
ta eit steg attover
;
halle seg attover i stolen
;
sjå (seg) attover
;
kjemme håret attover
;
det har vore usemje om grensene langt attover i tida
Faste uttrykk
gå attover
gå tilbake (i velstand, makt, evne
og liknande
)
;
gå til atters
det går attover med henne
Artikkelside
lufse
lufsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lufs
og
lubben
Tyding og bruk
flakse
;
gå slik at håret flagrar i vinden
Døme
skjegget lufsa
gå som ein bjørn
;
labbe
(1)
Artikkelside
lufttørke
,
luftturke
lufttørka, luftturka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
tørke i friluft og ikkje med kunstig varme
Døme
la håret
lufttørke
Artikkelside
lugge
lugga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Tyding og bruk
rykkje, rive i håret
Døme
ungane lugga kvarandre
rykkje, gå ujamnt
Døme
det lugga under skia
bite ujamt
Døme
saksa luggar
røske opp ugras
og liknande
;
luke
(
2
II)
Døme
lugge ugras
;
lugge åkeren
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
oskeblond
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
blond
(1)
med eit gråleg drag
Døme
ho har farga håret oskeblondt
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
pjuskete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skral, sjukleg
Døme
ho var
pjuskete
, ein skugge av seg sjølv
ustelt, uflidd
Døme
vere pjuskete på håret
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
frisere
frisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘krølle, kruse’
Tyding og bruk
klippe, ordne og stelle hår, skjegg og liknande
Døme
frisere håret
;
frisere nokon
;
frisere seg
klippe og forme vegetasjon
Døme
frisere hekken
i
overført tyding
: finpusse, forbetre, polere
Døme
frisere ein tekst
brukt som
adjektiv
eit frisert debattinnlegg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100