Nynorskordboka
lufttørke, luftturke
lufttørka, luftturka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lufttørkaå lufttørke | lufttørkar | lufttørka | har lufttørka | lufttørk!lufttørka!lufttørke! |
| å luftturkaå luftturke | luftturkar | luftturka | har luftturka | luftturk!luftturka!luftturke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lufttørka + substantiv | lufttørka + substantiv | den/det lufttørka + substantiv | lufttørka + substantiv | lufttørkande |
| luftturka + substantiv | luftturka + substantiv | den/det luftturka + substantiv | luftturka + substantiv | luftturkande |
Tyding og bruk
tørke i friluft og ikkje med kunstig varme
Døme
- la håret lufttørke