Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 550 oppslagsord

lade 2, la 2

verb

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Betydning og bruk

fylle med ammunisjon
Eksempel
- lade et skytevåpen;
- han lader børsa
fylle med elektrisk energi
Eksempel
- lade et bilbatteri;
- mobilen er ladet
i overført betydning: fylle med en bestemt følelse, stemning, betydning eller lignende
Eksempel
- det tomme huset var ladet med uhygge
- brukt som adjektiv
  et negativt ladet ord
foreldet: laste (1, 1)
Eksempel
- lade et skip

Faste uttrykk

lade opp
- fylle med elektrisk energi
  lade opp telefonen
- forberede seg og samle krefter;
  finne ny energi (3)
  de ladet opp til landskampen
lade ut
tømme eller bli tømt for elektrisk energi
batteriet er ladet ut

Artikkelside

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (

Betydning og bruk

gi lov eller anledning til å;
tillate å;
ikke hindre eller sette seg imot
Eksempel
- hun lar ingen anledning gå fra seg;
- han lot henne gå;
- han lot oss ikke komme til orde;
- hun lot dem bare snakke;
- jeg beklager at jeg har latt deg vente
sørge for at noe blir gjort;
få til å
Eksempel
- la noe være usagt;
- vi lar dette bli mellom oss;
- de lot advokaten sette opp et testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
Eksempel
- la meg få se tegningen din!
- la oss gå!

Faste uttrykk

ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
la bli
ikke gjøre
han lot bli å vise seg
la det skure
ikke gripe inn når noe går galt
la det stå til
håpe at noe skjer på beste måte
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
- om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
- ok, som du vil!
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg ...
gi tillatelse eller mulighet til å
la seg intervjue;
de lot seg ikke lure;
han har latt seg imponere;
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
la være
ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra
vi har bestemt oss for å la være;
de lot være å reise;
jeg kunne ikke la være å le

Artikkelside

la 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (

Betydning og bruk

sjette tone i durskalaen

Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
- legge duk på bordet;
- legge barna til faste tider;
- hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg;
plassere i en viss orden
Eksempel
- legge bandasje på såret;
- legge kabal;
- høna legger egg hver dag;
- legge armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
- legge fliser på badet;
- legge papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
- legge en ny vei;
- legge planer;
- han la grunnen til et samarbeid;
- legge vin
ta veien, dra;
styre, stevne
Eksempel
- legge av sted;
- legge på sprang;
- skipet legger til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
- legge avgift på forbruk;
- legge forpliktelser på styret;
- de legger press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
- han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
- holde tilbake;
  spare
  hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
- kvitte seg med
  legge av en uvane
legge bak seg
- forlate, passere
  legge flere mil bak seg;
  legge fjellene bak seg
- gjøre seg ferdig med
  jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
  de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
- sette bort;
  plassere
  legge fra seg utstyret i et skap
- bli ferdig med;
  glemme
  legge fra seg drømmen om utdannelse
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn et godt ord for
stå inne for;
gå god for
legge inn årene
slutte;
legge opp (1)
legge inn
- sette inn;
  installere (1)
  legge inn vann og elektrisitet
- plassere i eller innenfor noe
  hun la inn snus i munnen;
  vi la inn resultatene i databasen;
  de velger å legge inn en pause i studiene
- gi beskjed om;
  melde
  legge inn bud på en leilighet;
  legge inn en protest
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge merke til
bli oppmerksom på;
observere
en detalj som det er verdt å legge merke til;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
- få til å ligge nede;
  plassere
  legge ned krans på graven;
  legge ned en kabel
- gi opp, slutte med
  legge ned verkstedet;
  legge ned arbeidet
- hermetisere
  legge ned frukt
- framsette, nedlegge
  legge ned påstand om frifinnelse;
  legge ned veto
- utføre, gjøre
  legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen;
legge om til vinterdekk
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge opp
- særlig i idrett: slutte
  han la opp som aktiv
- lage masker når en strikker eller hekler
  hun la opp masker til et strikketøy
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge på
gjøre større;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge sammen
addere
legge seg borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
legge seg etter
- prøve å få tak i
  hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
- prøve å lære seg
  han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid;
mekle
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling;
hun la seg opp penger
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
- bli liggende til sengs
- skaffe seg
  legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge seg
- innta en liggende stilling;
  gå til sengs
  legge seg på magen;
  han er trøtt og legger seg for å sove;
  hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
  hunden la seg på gulvet
- bli liggende
  støvet legger seg overalt;
  isen la seg på fjorden;
  godsakene legger seg på sidebeina
- stilne, spakne
  stormen legger seg;
  appalausen har lagt seg
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
legge til
plusse på, føye til
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ut
- starte en reise
  legge ut på en ferd
- betale for
  legge ut for maten
- sette ut;
  plassere
  legge ut miner
- gjøre tilgjengelig
  legge ut billetter for salg;
  hun legger ut bilder på nettsiden
legge ved
la ligge sammen med noe annet;
jamfør vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
legge vinn på
bestrebe seg på, gjøre seg umak med

Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

fare av gårde;
springe, løpe;
fly (5, 5)
Eksempel
- renne sin vei;
- de rente gatelangs
la seg gli;
ake (2), kjøre (7)
Eksempel
- renne på ski;
- de har rent på kjelke hele dagen
kjøre eller støte mot;
fare i en viss retning
Eksempel
- de rente på en båt
la renne (2, 1) eller strømme;
helle, tømme
Eksempel
- renne i seg øl
stikke, støte;
kjøre (8);
la gli, gi fart;
løype (4, 1)
Eksempel
- renne kniven i noen;
- han rente hodet mot muren;
- de har rent tømmeret ned til stranda
vinde (2, 1)
Eksempel
- renne garn på snella
legge opp tråden til en vev (på rennebom)
Eksempel
- renne veven

Artikkelside

grunnstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(første) stein i grunnmur
Eksempel
- Kongen la ned grunnsteinen for det nye operahuset
i overført betydning: grunnvoll
Eksempel
- språket er en av grunnsteinene i kulturen og samfunnet

Artikkelside

gro

verb

Opphav

norrønt gróa

Betydning og bruk

begynne å vokse fra frø, frukt eller knoll;
spire (2
Eksempel
- frøet gror
vokse fram, utvikle seg;
finnes på et sted
Eksempel
- gresset gror;
- skjegget gror godt;
- muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
Eksempel
- nye miljøbevegelser gror fram;
- i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
om sår: leges, heles, bli bra;
fylles med nytt kroppsvev
Eksempel
- såret har ikke begynt å gro enda;
- kuttet gror fint
få til å vokse;
la vokse
Eksempel
- gro skjegg

Faste uttrykk

gro fast
- bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
  hun var som grodd fast i gulvet;
  klærne begynte å gro fast i såret
- i overført betydning: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
  jeg ønsker ikke å gro fast noe sted;
  gro fast i sofaen foran tv-en
gro igjen/til
vokse til med vegetasjon;
tetne med skitt
hagen er grodd til;
vannet er i ferd med å gro igjen
gro ned
være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
gro ned i skitt

Artikkelside

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

lite, rundt merke;
prikk (1, 1)
Eksempel
- et punkt etter en note;
- stjernene stod som lysende punkter på himmelen
sted uten utstrekning
Eksempel
- to linjer krysser hverande i et punkt
- - brennpunkt
  - skjæringspunkt
avgrenset område;
sted (1), plass (4), plett (1, 3)
Eksempel
- det nordligste punktet i Europa
- - utsiktspunkt
trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
stadium
Eksempel
- komme til et visst punkt
- - frysepunkt
  - kokepunkt
  - nullpunkt
side av sak;
del (2), avsnitt (1), post (3, 1)
Eksempel
- han la fram et forslag i tre punkter;
- på det punktet tar du feil;
- hun påviste feilene punkt for punkt
typografisk målenhet
Eksempel
- åtte punkts skrift;
- et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

det springende punkt
kjernen i en sak;
det avgjørende
kritisk punkt
- sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
  bakkens kritiske punkt er på 90 meter
- svært viktig eller avgjørende del av noe
  prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
til punkt og prikke
helt nøyaktig;
til minste detalj
jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noe som er særlig sårbart hos en person;
noe som lett vekker irritasjon eller lignende

Artikkelside

pukkstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som er knust i små stykker

Eksempel

de la pukkstein rundt utløpet av røret

Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
undersøke, kontrollere, teste
Eksempel
- de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
- hun har prøvd en ny bil;
- læreren prøvde elevene i grammatikk;
- saken vil bli prøvd for retten
- brukt som adjektiv:
  hun sendte ham et prøvende blikk
øve inn;
framføre på prøve (1, 3)
Eksempel
- teateret prøver nå på en ny komedie
gjøre et forsøk på;
forsøke
Eksempel
- jeg prøvde å komme tidsnok;
- vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
(la noen) møte motgang eller lignende;
jamfør prøvet
Eksempel
- hun har fått prøve litt av hvert
- brukt som adjektiv:
  de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

prøve krefter
finne ut hvem som er sterkest
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller;
prøve lykken i utlandet
prøve noe på
ta på seg noe for å se om det passer
du må prøve skoene på før du kjøper dem
prøve seg fram
gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
de prøvde seg fram til den beste oppskriften
prøve seg på noen
nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
prøve seg på noe
gjøre et forsøk på noe
han kan snart prøve seg på den store bakken
prøve ut
teste
han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 522 oppslagsord

lade 2, la 2

lada

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

fylle med ammunisjon
Døme
- lade kanonar;
- børsa er ladd
fylle med elektrisk energi
Døme
- lade mobilen;
- ho har ladd batteriet
i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
Døme
- det tomme huset var ladd med uhyggje
- brukt som adjektiv
  eit negativt ladd ord
leggje i lad (1) (og leggje i løa)
Døme
- lade ved;
- dei ladde kornet
forelda: laste (1, 1)
Døme
- lade eit skip

Faste uttrykk

lade opp
- fylle med elektrisk energi
  lade opp bilen
- førebu seg og samle krefter;
  finne ny energi (3)
  dei ladde opp til landskampen
lade ut
tømme eller bli tømt for elektrisitet
batteriet er ladd ut

Artikkelside

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (

Tyding og bruk

gje lov eller høve til å;
tillate å;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
- vi får la henne gjere det;
- vi lèt dei sleppe fri;
- dei lét henne kome;
- vi har late dei drive på med sitt
syte for at noko blir gjort;
få til å
Døme
- du må la meg tenkje meg om;
- dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
- la dette bli mellom oss!
- la meg vere i fred!
- la oss gå!

Faste uttrykk

ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
- om bord i båt: kast!
  la ankeret gå!
- ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue;
ho lét seg ikkje skremme;
dei lot seg ikkje lure;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lét vente på seg
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise

Artikkelside

la 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (

Tyding og bruk

sjette tone i durskalaen

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

rekommandere

rekommandera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør re- og kommandere

Tyding og bruk

la postverket mot ei tilleggsavgift ta eit visst ansvar for at ei sending kjem trygt fram
Døme
- rekommandere eit brev
- brukt som adjektiv:
  rekommandert post
tilrå

Artikkelside

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

fare av garde;
springe, løpe;
fly (10, 5)
Døme
- renne sin veg;
- dei rende gatelangs
la seg gli;
ake (2), køyre (7)
Døme
- renne på ski;
- dei har rent på skeiser i to timar
køyre eller støyte mot;
fare i ei viss retning
Døme
- dei rende i hop;
- renne på ein båt
la renne (3, 1) eller strøyme;
helle, tømme
Døme
- renne saft på ei flaske;
- renne i seg øl
stikke, støyte;
køyre (8);
la gli, gje fart;
løype (4, 1)
Døme
- renne kniven i nokon;
- ho rende hovudet mot muren;
- dei har rent skuta i senk;
- renne tømmer
vinde (2, 1)
Døme
- renne garn på snella
leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
Døme
- renne veven

Artikkelside

grovskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grovleik
råskap, brutalitet;
jamfør grov (3, 3)
Døme
- retten la vekt på grovskapen i truslane og valden
det å vere dryg (5) eller upassande;
jamfør grov (3, 5)
Døme
- ufyseleg preik og annan grovskap

Artikkelside

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
spire (2
Døme
- potetene gror
vekse fram, utvikle seg;
finnast på ein stad
Døme
- graset gror dårleg;
- håret har begynt å gro ut igjen;
- det gror godt i hagen i år;
- om vinteren gror ingenting
i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
Døme
- det gror godt i rørsla for tida;
- ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
om sår: lækjast, heilne, bli bra;
fyllast med nytt kroppsvev
Døme
- såret har ikkje grodd enno
få til å vekse;
la vekse
Døme
- gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

gro att/til
vekse til med vegetasjon;
tetne med skit
lyngheia er i ferd med å gro til;
området gror att med skog
gro fast
- bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
  fiber frå kleda har grodd fast i såret
- i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
  eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
  etter 50 år har dei grodd fast i bygda
gro ned
vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
muren er i ferd med å gro ned

Artikkelside

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

ikkje hugse;
la gå or minnet
Døme
- eg har gløymt korleis eg gjer det;
- henne gløymer eg aldri;
- dei hadde gløymt kva dei krangla om
leggje att ved eit uhell
Døme
- gløyme paraplyen på bussen;
- eg gløymde att matpakka heime
ikkje gjere;
forsøme, unnlate
Døme
- gløyme å sløkkje lyset;
- gløyme pliktene sine
ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
ikkje tenkje på
Døme
- gløyme gammal fiendskap;
- gløym det!
- vi har lett for å gløyme dei eldre;
- kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

gløyme seg sjølv
gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
vere usjølvisk
gløyme seg
gjere noko utan å tenkje seg om

Artikkelside

glideflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plan flate som noko glir på

Døme

preparere glideflata på skiene;
raset var ei følgje av nysnø som la seg på ei ustabil glideflate av gammal snø

Artikkelside

Side 1 av 55

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 550 oppslagsord

lade 2II, la 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

la 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

la 1I

Opphav

Betydning og bruk

legge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

renne 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

grunnstein

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

gro

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

punkt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

pukkstein

Betydning og bruk

Eksempel

prøve 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 522 oppslagsord

lade 2II, la 2II

lada

Opphav

Tyding og bruk

lade 2, la 2

la 3

la 1

renne 3

prøve 2

lade 2, la 2

la 3, late 3

la 1

renne 4

gro 2

gløyme 2