Avansert søk

243 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

tone 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sangen tonet ut gjennom veggene i klasserommet
  2. gi en viss fargenyanse
    Eksempel
    • tone håret;
    • tone et fotografi

tone 3

verb

Opphav

nederlandsk tonen ‘vise’

Betydning og bruk

mest i uttrykket:

Faste uttrykk

  • tone flagg
    heise skipsflagget og dermed gi seg til kjenne; i overført betydning: vise seg som den en er, åpenbare sine hensikter

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som er dannet av regelmessige svingninger
    Eksempel
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikke kunne ta en toneikke ha sangstemme
  2. oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • takt og tone;
    • det er ikke god tone
  3. framstillingspreg
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • ikke ta den tonen!
    • rose noe(n) i høye toner
  4. Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone
  5. i flertall: synspunkter
    Eksempel
    • dette er nye og uventede toner fra det holdet

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør intonere

Betydning og bruk

  1. i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
    Eksempel
    • sangerens intonasjon lå litt for høyt;
    • ha presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
    Eksempel
    • arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
  3. i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten a;
    • stor A;
    • A er den første bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Eksempel
    • kammertonen er enstrøken a
  3. merke på noe som kommer først
    Eksempel
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • få A på masteroppgaven

Faste uttrykk

  • fra A til B
    fra et sted til et annet
  • fra A til Å
    fra begynnelse til slutt
  • har en sagt A, får en si B
    har en først begynt på noe, får en fullføre det

orgelpipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rør i orgel som lager en tone når luft går gjennom det;
jamfør pipe (1, 2)

prim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin primus ‘først’

Betydning og bruk

  1. i musikk: første tone i en skala
  2. morgenbønn klokka 6 i den katolske kirke

portamento 2

adverb

Opphav

av italiensk portare (la voce) ‘bære (stemmen)'

Betydning og bruk

særlig i vokalmusikk: med glidende overgang fra én tone til en annen

oktav

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den åttende’

Betydning og bruk

  1. i musikk: åttende tone i en diatonisk skala
  2. i musikk: intervall på åtte trinn
  3. parade (3) i fekting

overtone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. harmonisk tone som klinger svakt eller ikke hørbart sammen med en dypere grunntone og farger klangen
  2. i overført betydning: holdning, oppfatning eller hensikt som ikke kommer direkte og åpent fram
    Eksempel
    • artikkelen har rasistiske overtoner;
    • straffemetoder med seksuelle overtoner

Nynorskordboka 128 oppslagsord

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst, person, fugl o a: gje frå seg tonar, musikk;
    lyde med tonar, musikk, song
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. om song, musikk: lyde (2, ljome, klinge (2
    Døme
    • songen tonar ut
  3. gje (ein viss) tone (2, 2)
    Døme
    • tone håret mørkare;
    • tone ned biletet
    • òg i overført tyding:

Faste uttrykk

  • tone ned
    dempe (optimismen)

tone 4, tòne 4

tona, tòna

verb

Opphav

av tone (1

Tyding og bruk

strekkje, tøye på tone (1;

tone 5

tona

verb

Opphav

nederlandsk toonen ‘syne’

Tyding og bruk

i uttrykk:
Døme
  • tone flagggje seg til kjenne; overf: syne kva ein står for

tone 1, tòne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫn; same opphav som tan (2

Tyding og bruk

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

framtoning 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tone (5

Tyding og bruk

underleg skapning

dosere 1

dosera

verb

Opphav

av latin docere ‘undervise’

Tyding og bruk

  1. førelese (over), undervise (i);
    Døme
    • dosere ein ny teori
  2. hevde på ein sjølvsikker og overlegen måte, preike
    Døme
    • like å dosere
    • brukt som adjektiv
      • snakke i ein doserande tone

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

orgelpipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røyr i orgel som lagar ein tone når det går luft gjennom det;
jamfør pipe (1, 1)

portamento 2

substantiv

Opphav

av italiensk portare (la voce) ‘bere (røysta)'

Tyding og bruk

særleg i vokalmusikk: med glidande overgang frå éin tone til ein annan