Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
    Døme
    • trekkje, slå ut ei tann;
    • felle, hakke tenner;
    • kunstige tenner
  2. tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy

Faste uttrykk

  • føle nokon på tennene
    utfordre, prøve nokon
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • vise tenner
    ta att, syne sinne

tanne

tanna

verb

Opphav

norrønt tanna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tanne på ei gulrot
  2. Døme
    • dei stod og tanna om dette utan å gje seg

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

plombe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin plumbum ‘bly’

Tyding og bruk

  1. plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
  2. (eldre) nemning for fylling i tann

plombere

plombera

verb

Tyding og bruk

  1. forsyne med plombe (1)
    Døme
    • plomberte jernbanevogner
  2. tette holrom
    Døme
    • plombere røyr
  3. (eldre) nemning for å leggje fylling i tann

ortodonti

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av gresk odous ‘tann’

Tyding og bruk

odontolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av odous (genitiv odontos) ‘tann’, jamfør -log

Tyding og bruk

person som er utdanna i eller studerer odontologi;

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

mastodont

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk mastos ‘bryst’ og odus, genitiv odontos, ‘tann’; på grunn av nokre brystliknande utvekstar på kinntennene til dyret

Tyding og bruk

  1. utdøydd snabeldyr av slekta Mastodon
  2. i overført tyding: kjempe (1, 1), koloss (2)
    Døme
    • ein mastodont av eit byggverk

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomsvensk tagger

Tyding og bruk

  1. kvass ende, pigg, spiss
    Døme
    • telje taggar på frimerke;
    • ein busk med taggar;
    • gevir med ti taggar
  2. tann (2), spiss klo på reiskap
    Døme
    • taggane på skjeret er rusta
  3. kvass, strid person