Avansert søk

164 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • slite av, over, sund;
    • oksen slet seg
  2. merke, forringe ved sterk eller langvarig bruk
    Eksempel
    • slite klær og sko;
    • slite hull på buksa;
    • malingen var slitt (av);
    • slite skolebenkenogså: gå på skole;
    • slite på de samme klærnebruke;
    • slite på nerveneta hardt på;
    • slite ned, ut noebruke til det er ubrukelig
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en slitt skjorte;
      • slitte klær
  3. anstrenge seg, streve hardt
    Eksempel
    • slite seg oppover en bakke;
    • slite og arbeide hele livet

Faste uttrykk

  • slite med
    plages med (for eksempel en skade, sykdom)
  • slite seg ut
    streve seg helseløs

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

pelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som pille (3

Betydning og bruk

  1. pirke, grave;
    Eksempel
    • pelle seg i nesa
  2. plukke, rive, slite;
    Eksempel
    • pelle noe fra hverandre;
    • pelle reker
  3. plukke eller sanke (noe smått, særlig bær)
    Eksempel
    • pelle bær

Faste uttrykk

  • pelle seg ...
    med stedsadverb: komme seg, ha seg (bort, hjem, tilbake, unna, ut);
    kare seg
    • pelle seg hjem

mase 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mase med husarbeid hele dagen
  2. formane titt og ofte;
    be innstendig;
    Eksempel
    • faren maser på barna for å få dem til å rydde opp;
    • ikke mas slik!
    • han maste om å få være med;
    • hun maste seg til det
  3. Eksempel
    • de ble sittende og mase lenge etter at lunsjpausen var over

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    slite seg ut

mase seg ut

Betydning og bruk

slite seg ut;
Se: mase

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)

helseløs, helselaus

adjektiv

Betydning og bruk

med dårlig helse (1)
Eksempel
  • slite seg helseløs;
  • bli overfalt og slått helseløs

møye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk Mühe

Betydning og bruk

noe som en må slite med;
Eksempel
  • med mye strev og møye;
  • det er ikke møyen verdt;
  • det er spilt møye;
  • ha sin fulle møye med noe

magesmerte, mavesmerte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smerte i magen
Eksempel
  • slite med magesmerter

nedslitt

adjektiv

Opphav

etterleddet av slite

Betydning og bruk

som er slitt ned;
Eksempel
  • sofaen var helt nedslitt

Nynorskordboka 100 oppslagsord

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenkenòg: gå på skule;
    • slite ned, ut nokonytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakkenbruke;
    • slite på nervaneta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 2), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast (til dømes med ein skade)
  • slite seg ut
    miste helsa av hardt arbeid

slite 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slite (2

Tyding og bruk

  1. grannvaksen, men ledig og sprek person
  2. Døme
    • du skal ikkje få ei slite

sliten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sliten, gammal mann;
    • slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
  2. om ting: synleg brukt, medteken
    Døme
    • den gamle, slitne sekken

oppstykkja, oppstykka

adjektiv

Tyding og bruk

som er delt opp i stykkjer
Døme
  • slite med veldig oppstykkja søvn;
  • historia var oppstykkja og usamanhengande

pele

pela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; av latin pilare ‘dra ut hår’

Tyding og bruk

  1. fingre, pirke, grave
    Døme
    • pele seg i nasen;
    • pele i jorda
  2. plukke, rive, slite;
    ta vekk ein del
    Døme
    • pele reker
  3. plukke eller sanke (noko smått, særleg bær)
    Døme
    • pele bær

overvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vekt over det vanlege;
    for stor vekt
    Døme
    • slite med sjukleg overvekt;
    • betale ekstra porto for overvekt
  2. fleirtal, overmakt
    Døme
    • vinne med tre røyster i overvekt

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

hoppsport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skihopping som idrett
Døme
  • norsk hoppsport har slite med rekrutteringa

skamfile

skamfila

verb

Opphav

frå lågtysk; eigenleg omlaging av skamfere

Tyding og bruk

file, slite sund med gniking eller gnuring
Døme
  • skamfile riggen

kord

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som korde

Tyding og bruk

  1. tråd som er lagt inn i gummi for å gjere han sterkare
    Døme
    • mønsteret på bildekket var slite ned heilt inn på korden
  2. Døme
    • ei bukse i kord