Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. Eksempel
    • skarp jord
  3. Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. Eksempel
    • ha en skarp tunge;
    • skarp vårluft
  5. Eksempel
    • ha skarpt syn, et skarpt øre
  6. Eksempel
    • være skarp;
    • gjøre det skarpt til eksamengodt
  7. streng (2, granskende
    Eksempel
    • se skarpt på en
  8. som har kule, prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • som substantiv:
      • skyte med skarpt
  9. Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
  • ta en skarp en
    drikke en dram med sterkt brennevin

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk bretling ‘stekefisk’,, jamfør tysk braten ‘steke’; omdannet med innvirkning fra bred

Betydning og bruk

liten sildefisk med skarpe tagger langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Eksempel
  • fiske store mengder brisling;
  • spise røkt brisling

plissere

verb

Opphav

fra fransk; av pli ‘brett, press’

Betydning og bruk

legge i skarpe folder

plisséskjørt, plisseskjørt

substantiv intetkjønn

Opphav

av plissé

Betydning og bruk

skjørt med smale, skarpe folder

plissé, plisse

substantiv hankjønn

Uttale

pliseˊ

Opphav

fra fransk; jamfør plissere

Betydning og bruk

tekstil med smale, skarpe folder

ordelag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orðalag

Betydning og bruk

måte å uttrykke noe på;
uttrykk, vending
Eksempel
  • kritisere noe i skarpe ordelag

knitre

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med knise

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det knitret i peisen
    • brukt som adjektiv:
      • en knitrende lyd
  2. gi en rekke skarpe smell
    Eksempel
    • mitraljøsene knitrer

mårfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av små eller mellomstore rovpattedyr med lang kropp og skarpe klør;
Mustelidae

blender 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

kjøkkenmaskin med skarpe blader til å blande og mose matvarer med

kurve 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘buet (linje)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tegne en kurve;
    • prosjektilet beskriver en kurve;
    • veien har skarpe kurver
  2. linje som beskriver et utviklingsforløp eller et tallforhold

Nynorskordboka 32 oppslagsord

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. Døme
    • skarp jord
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. bitande, kvass (2
    Døme
    • skarp vårluft
    • sterk, stikkande, svidande
      • skarp lukt, lut, ost
    • blendande, sterk
      • skarpt lys
    • gjennomtrengjande
      • ha ei skarp røyst;
      • ta ein skarp einta ein dram med sterkt brennevin
  5. Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  6. Døme
    • vere skarp;
    • gjere det skarpt til eksamenfå framifrå karakterar
  7. granskande, streng (2
    Døme
    • sjå skarpt på ein
  8. som har kule, prosjektil
    Døme
    • skarpe skot;
    • skyte med skarpt
  9. Døme
    • det gjekk i skarpt trav;
    • skarpt skiføreføre med hard, grovkorna snø

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bretling ‘steikjefisk’, jamfør tysk braten ‘steikje’; omlaga med innverknad frå brei

Tyding og bruk

liten sildefisk med skarpe taggar langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Døme
  • fiske etter brisling;
  • hermetisk brisling i olje

plissere

plissera

verb

Opphav

frå fransk; av pli ‘brett, press’

Tyding og bruk

presse fram skarpe faldar

plissé, plisse

substantiv hankjønn

Uttale

pliseˊ

Opphav

frå fransk; jamfør plissere

Tyding og bruk

tekstil med smale, skarpe faldar

plisséskjørt, plisseskjørt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av plissé

Tyding og bruk

skjørt med smale, skarpe faldar

penetrere

penetrera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. trengje igjennom;
    trengje inn i
    Døme
    • geværkula penetrerte bakruta på bilen;
    • ulykker der skarpe ting penetrerer kroppen
  2. trenge inn i med penis (eller noko anna) ved samleie
    Døme
    • ho ville ikkje at han skulle penetrere henne

likeså, likeso

adverb

Tyding og bruk

  1. på same måten;
    Døme
    • sola var nesten borte, og varmen likeså;
    • bileta var enorme, og rommet dei hang i likeså
  2. i same grad, like mykje;
    Døme
    • dei vart likeså godt ståande i ro;
    • eg kan likeså gjerne gje meg;
    • varmen var likeså intens som det skarpe lyset

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten

knitre

knitra

verb

Opphav

frå tysk; samaheng med knise

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det knitrar i omnen
    • brukt som adjektiv:
      • knitrande peisflammar
  2. gje ei rekke skarpe smell
    Døme
    • det knitra frå geværa

mårfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av små eller mellomstore rovpattedyr med lang kropp og skarpe klør;
Mustelidae