Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

loft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lopt; samme opprinnelse som luft

Betydning og bruk

  1. etasje eller rom under taket i et hus
    Eksempel
    • innrede leilighet på loftet
  2. tak i et rom;
    Eksempel
    • det er lavt under loftet
  3. laftet bygning i to etasjer, ofte med svalgang, med underetasje brukt som lagerrom for mat og annet og øverste etasje brukt som gjesterom eller til oppbevaring av verdigjenstander;
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

mye rart

Betydning og bruk

mye forskjellig;
Se: rar
Eksempel
  • han kan mye rart;
  • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

mørkeredsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være mørkeredd
Eksempel
  • mørkeredselen gjorde at han helst unngikk å gå opp på loftet om kvelden
Artikkelside

møllpose

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stor pose til å henge klær i for å beskytte dem mot møll;
    Eksempel
    • dressen henger i en møllpose på loftet
  2. i overført betydning: noe som midlertidig ikke er i bruk eller er i reserve
    Eksempel
    • fabrikken er foreløpig lagt i en møllpose
Artikkelside

hobbyrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom som er utstyrt for å drive med en hobby
Eksempel
  • ha et hobbyrom på loftet
Artikkelside

hønsestige

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stige for høns som går fra bakken opp til inngangen til hønsehuset og som ofte består av et bord med tverrliggere
  2. i overført betydning: smal og åpen utvendig atkomst
    Eksempel
    • en smal hønsestige opp til loftet
Artikkelside

eske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eski, av ask

Betydning og bruk

liten beholder, særlig av papp eller tre, som brukes til oppbevaring, frakt eller lignende;
Eksempel
  • en eske fyrstikker;
  • pakke ut av eskene;
  • legge dokumentene i esken;
  • sette eskene på loftet

Faste uttrykk

  • Pandoras eske
    gjenstand eller situasjon som fører til problemer eller ulykker;
    jamfør pandoraeske
    • hun åpnet en Pandoras eske fylt med bestikkelser og grums;
    • hytta ble en Pandoras eske av problemer for familien
  • som troll av eske
    plutselig, overraskende
    • de vanskelige avgjørelsene spratt opp som troll av eske
  • troll i eske
    leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes
Artikkelside

herje

verb

Opphav

norrønt herja, av hær, opprinnelig ‘fare fram som en hær’

Betydning og bruk

  1. forårsake ødeleggelse eller skade;
    rasere
    Eksempel
    • fienden herjet landet;
    • en ungdomsgjeng herjet og ødela i sentrum i natt;
    • stormen har herjet langs kysten;
    • gården ble herjet av brann;
    • influensa og forkjølelse herjer
  2. behandle uvørent;
    dominere
    Eksempel
    • ungene herjet oppe på loftet;
    • du må ikke herje slik med lekene dine;
    • de herjer med konkurrentene
Artikkelside

tuske 2

verb

Opphav

lydord, beslektet med tusle

Betydning og bruk

  1. gå stillferdig, rasle, tusle
    Eksempel
    • det tusket oppe på loftet
    • i presens partisipp:
      • han kom tuskende i mørket
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

loft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lopt; same opphav som luft

Tyding og bruk

  1. etasje eller rom under taket i eit hus;
    Døme
    • ha soverom og bad på loftet
  2. tak i eit rom;
    Døme
    • det er lågt under loftet
  3. lafta bygning i to høgder, ofte med svalgang, med nedste høgda brukt som lagerrom mellom anna for mat og øvste høgda brukt som gjesterom eller til oppbevaring av til dømes kister og klede;
Artikkelside

luftekanal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

røyr eller holrom som luft, gass, røyk og liknande kan passere gjennom
Døme
  • brannen spreidde seg gjennom ein luftekanal til loftet
Artikkelside

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. stå i brodden for;
    Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside

skjeldtile

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjaldþili, av norrønt skjalda ‘dekkje med skjold’ og tile; sjå tile

Tyding og bruk

  1. bordvegg, panel innvendes i eit hus
  2. golv i loftet
Artikkelside

hønestige, hønsestige

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stige for høns som går frå bakken opp til inngangen til hønehuset og som ofte består av eit bord med tverrliggjarar
  2. i overført tyding: smal og open utvendig åtkome
    Døme
    • trehus med hønestige og friartrapper;
    • ein smal hønsestige opp til loftet
Artikkelside

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. reinske, få or vegen, fjerne;
    Døme
    • rydje loftet for mus, plassen for folk;
    • rydje i hagen om våren – rake lauv osv.;
    • rydje kvister av treet – hogge, skjere
    • i overført tyding:
      • rydje bort all tvil
  2. gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp);
    Døme
    • rydje låven;
    • rydje i stova, på hybelen;
    • rydje av bordet
  3. bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke;
    Døme
    • rydje veg – brøyte;
    • rydje ny jord;
    • rydje seg ein buplass

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    setje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
    sanere
  • rydje or vegen
    drepe (nokon)
  • rydje ut
    gjere ende på, tyne
Artikkelside

subb 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av subbe (2

Tyding og bruk

  1. tung, dragande gonge
    Døme
    • høyre subb av føter på loftet
  2. smått avfall, rusk
Artikkelside

rydde

rydda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’; same opphav som rydje

Tyding og bruk

  1. reinske, få or vegen, fjerne;
    Døme
    • rydde loftet for mus, plassen for folk;
    • rydde i hagen om våren – rake lauv osv.;
    • rydde kvister av treet – hogge, skjere
    • i overført tyding:
      • rydde bort all tvil
  2. gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp)
    Døme
    • rydde låven;
    • rydde i stova, på hybelen;
    • rydde av bordet
  3. bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke
    Døme
    • rydde veg – brøyte;
    • rydde ny jord;
    • rydde seg ein buplass

Faste uttrykk

  • rydde opp i
    setje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
    sanere
  • rydde or vegen
    drepe (nokon)
  • rydde ut
    gjere ende på, tyne
Artikkelside

flisete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av fliser (1
    Døme
    • flisete golv på loftet
  2. om hår: som deler eller har delt seg i tjafsar fordi det er er slite;
    Døme
    • håret er flisete og flokete
Artikkelside
Side 1 av 2