Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

fall 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fall (2

Betydning og bruk

bølger eller krøller
Eksempel
  • ha fall i håret;
  • naturlig fall

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte opphøre

brukken, brukket

adjektiv

Opphav

av brekke (2

Betydning og bruk

som har fått brist, eller som har gått av
Eksempel
  • slippe fra fallet med en brukken ankel

omtumlet, omtumla

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig endres;
    Eksempel
    • de har ført en omtumlet tilværelse
  2. Eksempel
    • hun var omtumlet etter fallet

halvsvime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand av å være delvis bevisstløs;
jamfør svime (1
Eksempel
  • han lå i halvsvime etter fallet

øm

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt aumr ‘elendig, ulykkelig’

Betydning og bruk

  1. verkende, sår (2
    Eksempel
    • være øm i kneet etter fallet
  2. kjærlig, som vitner om kjærlighet
    Eksempel
    • se på barnet med et ømt blikk
  3. Eksempel
    • ømme kjærlighetssanger

Faste uttrykk

  • ømt punkt
    også: en alvorlig svakhet, noe som vekker irritasjon og lignende

uskadd, uskada, uskadet

adjektiv

Betydning og bruk

ikke skadet, i like god stand
Eksempel
  • komme uskadd fra fallet

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære (2 og jest

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • deigen eser
  2. i overført betydning: svulme opp, bli større
    Eksempel
    • kostnadene eser;
    • kneet este veldig etter fallet
  3. være i bevegelse eller uro;

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • kroppen eser ut;
    • storbyene eser ut i rekordfart

Nynorskordboka 5 oppslagsord

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

mene tekel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå arameisk , frå bibelsk forteljing i Daniels bok 5,25 der det vart varsla om det snarlege fallet til det babylonske riket

Tyding og bruk

høgtideleg åtvaring om lagnaden, ulykkesvarsel;
skrifta på veggen

pengeverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. verdi målt i pengar
    Døme
    • eit smykke med liten pengeverdi
  2. verdi av valutaen i eit land
    Døme
    • det sterke fallet i pengeverdien

omtåka

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere omtåka etter fallet
  2. drukken eller rusa
    Døme
    • vere omtåka av narkotika

fortumla

adjektiv

Opphav

jamfør tummel; av forelda fortumle, opphavleg ‘gjere ør av tummel’

Tyding og bruk

Døme
  • bli fortumla av fallet