Bokmålsordboka
svime 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en svime | svimen | svimer | svimene |
Opphav
norrønt svímiBetydning og bruk
Eksempel
- ligge i svime;
- slå seg i svime
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en svime | svimen | svimer | svimene |