Bokmålsordboka
omtumlet, omtumla
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
omtumla | omtumla | omtumla | omtumla |
omtumlet | omtumlet | omtumlede | omtumlede |
omtumlete | omtumlete |
Betydning og bruk
- som stadig endres;
Eksempel
- de har ført en omtumlet tilværelse
Eksempel
- hun var omtumlet etter fallet