Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

per capita

adverb

Opphav

fra latin , av caput ‘hode’

Betydning og bruk

for hver person;
per hode, per person
Eksempel
  • verdens høyeste klimautslipp per capita

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

kaputt

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra fransk être capot ‘tape (i kortspill)’ av capoter ‘kantre’; opprinnelig av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

ødelagt, utslitt
Eksempel
  • motoren var kaputt;
  • kneet hans var kaputt

kapp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

særlig brukt i geografiske navn: nes, odde (1
Eksempel
  • turen til Nordkapp tok en uke;
  • skuta rundet Kapp det gode håp;
  • musikk fra Kapp Verde;
  • seile rundt kappet

kapitel

substantiv intetkjønn

Uttale

kapiteˊl

Opphav

av latin capitellum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapital (2

Betydning og bruk

  1. (utsmykket) øverste del av søyle (1) eller pilar
  2. type bokstav (1) med form som blokkskrift (2), men samme høyde som de små

kapital 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av caput ‘hode’; jamfør hoved-

Betydning og bruk

stor, viktig, vesentlig
Eksempel
  • en kapital misforståelse;
  • avviket skyldtes en kapital systemsvikt
  • brukt som adverb:
    • laget skuffet tilhengerne kapitalt;
    • hun fikk livet kapitalt endret

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget

kadett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk cadet, opprinnelig ‘yngre sønn’; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

elev ved befalsskole

sjef

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

overhode, leder i forretningslivet
Eksempel
  • bataljonssjef, banksjef, avdelingssjef

biceps

substantiv hankjønn

Uttale

biˊseps

Opphav

av latin bi- ‘to’ og -ceps, beslektet med caput ‘hode’

Betydning og bruk

stor bøyemuskel i overarm og lår

Nynorskordboka 10 oppslagsord

per capita

adverb

Opphav

frå latin , av caput ‘hovud’

Tyding og bruk

for kvar person;
per hovud, per person
Døme
  • eit utslepp på 13 tonn CO2 per capita

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit sørgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit sorgens kapittel

kaputt

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk être capot ‘tape (i kortspel)’ av capoter ‘kantre’; opphavleg av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

øydelagd, utsliten
Døme
  • bilen er nok kaputt;
  • kroppen er heilt kaputt etter den lange turen

kapp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

særleg brukt i geografiske namn: nes, odde (1
Døme
  • ho sykla til Nordkapp;
  • han runda Kapp det gode håp;
  • han reiste til Kapp Verde

kapitel

substantiv inkjekjønn

Uttale

kapiteˊl

Opphav

av latin capitellum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. (prydd) øvste del av søyle (1, 1) eller pilar
  2. type bokstav (1) med form som blokkskrift (2), men med høgd som små

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

kapital 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av caput ‘hovud’; jamfør hovud-

Tyding og bruk

stor, viktig, vesentleg
Døme
  • ei kapital feilvurdering
  • brukt som adverb
    • ta kapitalt feil;
    • dei svikta kapitalt

kadett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cadet, opphavleg ‘yngre son’; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

elev ved befalsskule

sjef

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

Døme
  • banksjef;
  • bataljonssjef;
  • kjøkensjef;
  • sjef for ei verksemd

biceps

substantiv hankjønn

Uttale

biˊseps

Opphav

av latin bi- ‘to’ og -ceps, samanheng med caput ‘hovud’

Tyding og bruk

stor bøyemuskel i overarmen og i låret