Artikkelside

Bokmålsordboka

kapp 2

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et kappkappetkappkappakappene

Opphav

gjennom tysk; fra latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

særlig brukt i geografiske navn: nes, odde (1
Eksempel
  • turen til Nordkapp tok en uke;
  • skuta rundet Kapp det gode håp;
  • musikk fra Kapp Verde;
  • seile rundt kappet