Bokmålsordboka
kaptein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kaptein | kapteinen | kapteiner | kapteinene |
Opphav
gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’Betydning og bruk
- i Forsvaret: offisersgrad mellom løytnant og major;jamfør kapteinløytnant og rittmester
Eksempel
- en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
Eksempel
- kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
- som etterledd i ord som
- flaggkaptein
- kommandørkaptein
- orlogskaptein
- i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
Eksempel
- hun er kaptein på landslaget
- som etterledd i ord som
- lagkaptein