Bokmålsordboka
rittmester
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rittmester | rittmesteren | rittmestere | rittmesterne |
rittmestrerittmestrer | rittmestrene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
offisersgrad i kavaleriet mellom løytnant og major