Bokmålsordboka
løytnant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en løytnant | løytnanten | løytnanter | løytnantene |
Opphav
gjennom tysk; fra fransk lieutenant, opprinnelig ‘stedfortreder’Betydning og bruk
offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret