Bokmålsordboka
major
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en major | majoren | majorer | majorene |
Opphav
gjennom tysk og spansk; fra latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’Betydning og bruk
offiser med rang mellom kaptein og oberstløytnant