Nynorskordboka
major
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein major | majoren | majorar | majorane |
Opphav
gjennom tysk og spansk; frå latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’Tyding og bruk
offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant