Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

bjørn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn

Betydning og bruk

  1. stort rovdyr i bjørnefamilien med kraftige lemmer, kort hale og små ører;
    Ursus arctos
    Eksempel
    • bjørnen gå i hi om høsten
  2. stor og sterk kar;
    Eksempel
    • en bjørn av en mann

Faste uttrykk

  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • sterk som en bjørn
    svært sterk

brunbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stort rovdyr i bjørnefamilien;
Ursus arctos

ram 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrammr

Betydning og bruk

labb (på bjørn)

isbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gulhvit bjørn som lever i Arktis;
Ursus maritimus

hoppe etter Wirkola

Betydning og bruk

(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
ikke lykkes helt;
Se: hoppe

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur

Nordstjerna, Nordstjernen

egennavn

Betydning og bruk

lyssterk stjerne i stjernebildet Lille bjørn som ligger nær himmelens nordpol

mannbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bjørn som er farlig for folk;
    jamfør slagbjørn
  2. i folketro: menneske i bjørneham

kosebamse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kosedyr med form som en bjørn;

kjerneområde

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Kerngebiet

Betydning og bruk

viktigste område eller felt
Eksempel
  • drive med sau i kjerneområdet for bjørn;
  • partiets kjerneområder

Nynorskordboka 49 oppslagsord

bjørn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn

Tyding og bruk

  1. stort, lode rovdyr i bjørnefamilien med kraftige lemer, kort hale og små øyre;
    Ursus arctos
    Døme
    • bjørnen går i hi om hausten
  2. (stor og) sterk kar;
    Døme
    • ein bjørn av ein kar
  3. (del av) bruksting som til dømes bendekrok til kjetting og blindnagle i tømra hus

Faste uttrykk

  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • sterk som ein bjørn
    svært sterk

brunbjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stort rovdyr i bjørnefamilien;
Ursus arctos

ram 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrammr

Tyding og bruk

labb (på bjørn)

lufse

lufsa

verb

Opphav

samanheng med lufs og lubben

Tyding og bruk

  1. gå slik at håret flagrar i vinden
    Døme
    • skjegget lufsa
  2. gå som ein bjørn;

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêrethar vakse snøgt;
    • i hytt og vêrsjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

isbjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gulkvit bjørn som lever i Arktis,;
Ursus maritimus

hoppe etter Wirkola

Tyding og bruk

(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
ikkje lykkast heilt;
Sjå: hoppe

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

nuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nusse

Tyding og bruk

  1. kjærteikn med munnen;
    Døme
    • nuss og klem
  2. Døme
    • kjenne nussen av bjørn;
    • få nussen av noko

mannbjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bjørn som er farleg for folk;
    jamfør slagbjørn
  2. i folketru: menneske i bjørneham