Bokmålsordboka
hvitbjørn, kvitbjørn
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hvitbjørn | hvitbjørnen | hvitbjørner | hvitbjørnene |
en kvitbjørn | kvitbjørnen | kvitbjørner | kvitbjørnene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hvitbjørn | hvitbjørnen | hvitbjørner | hvitbjørnene |
en kvitbjørn | kvitbjørnen | kvitbjørner | kvitbjørnene |