Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

alternativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

alternˊativ

Opphav

substantivering av alternativ (2

Betydning og bruk

  1. ett av to eller flere vilkår, ting som en kan velge mellom
    Eksempel
    • det var flere alternativer til løsning
  2. annen mulig utvei
    Eksempel
    • det er ikke noe alternativ;
    • alternativet er å reise med buss
Artikkelside

alternativ 2

adjektiv

Uttale

alternˊativ

Opphav

fra middelalderlatin; av alternere

Betydning og bruk

  1. som tillater valg mellom to (eller flere) muligheter, alternativ (1
    Eksempel
    • alternative løsninger
    • som adverb:
      • alternativt vil jeg stemme for forslag 3
  2. annen, annerledes, som står i motsetning til det etablerte, vanlige
    Eksempel
    • alternative grupper;
    • alternativ livsstil, skole

Faste uttrykk

  • alternativ medisin
    behandlingsformer som ikke er basert på klinisk dokumentert forskning;
    til forskjell fra skolemedisin
  • alternativt jordbruk
    jordbruk som tar avstand fra å bruke kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler
Artikkelside

brukelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan brukes;
    Eksempel
    • sykkel er et brukelig alternativ til bil
  2. vanlig, alminnelig
    Eksempel
    • det er brukelig å takke for seg;
    • det er lite brukelig i vår familie

Faste uttrykk

  • brukelig pant
    i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav
Artikkelside

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir (2 og gjerrig

Betydning og bruk

  1. med sterkt ønske
    Eksempel
    • vi vil gjerne sitte langt bak
  2. med glede;
    Eksempel
    • det gjør jeg så gjerne!
    • jeg tar gjerne kaffe;
    • jeg vil gjerne se på den boka
  3. med fordel;
    godt
    Eksempel
    • du kan gjerne være med;
    • nå kan du gjerne komme;
    • du kan gjerne hjelpe til;
    • det tror jeg så gjerne;
    • gjerne for meg;
    • bruk gjerne fløte i sausen
  4. muligens, trolig
    Eksempel
    • det kan gjerne være
  5. som regel;
    ofte
    Eksempel
    • det er gjerne slik;
    • barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
    • de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
    • jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
    • det kan like gjerne være slik
Artikkelside

lesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lese;
    Eksempel
    • eleven er god i lesning;
    • det blir mye lesning på egen hånd
  2. Eksempel
    • riktig lesning for barn
  3. Eksempel
    • en alternativ lesning av teksten
  4. kunnskaper en har skaffet seg ved å lese
    Eksempel
    • sitte inne med en omfattende lesning
Artikkelside

helle til/mot

Betydning og bruk

utvikle seg i retning mot;
ha en tendens mot;
bevege seg i retning av å foretrekke noe;
Se: helle
Eksempel
  • det heller mot seier til det blå laget;
  • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle bensin på bålet
    kraftig forsterke noe
    • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

magnetfeltterapi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alternativ behandlingsform med bruk av magnetfelt som skal virke helbredende på visse lidelser
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 6);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

humanistisk konfirmasjon

Betydning og bruk

fra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

alternativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

alternˊativ

Opphav

substantivering av alternativ (2

Tyding og bruk

  1. kvart av to eller fleire vilkår, ting som ein kan velje mellom
    Døme
    • der var fleire alternativ til løysing
  2. annan mogleg utveg
    Døme
    • der er ikkje noko alternativ
Artikkelside

alternativ 2

adjektiv

Uttale

alternˊativ

Opphav

frå mellomalderlatin; sjå alternere

Tyding og bruk

  1. som gjev høve til val mellom to eller fleire vilkår, alternativ (1
    Døme
    • alternative løysingar
    • brukt som adverb:
      • alternativt stemmer eg for forslag 2
  2. som står i motsetnad til det vanlege, vedtekne;
    Døme
    • alternative grupper;
    • alternativ livsstil, skule

Faste uttrykk

  • alternativ medisin
    medisinsk behandling som ikkje er basert på klinisk dokumenetrt forsking; til skilnad frå skulemedisin
  • alternativt jordbruk
    jordbruk der ein ikkje vil bruke kunstgjødsel og kjemiske sprøytemiddel
Artikkelside

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (2, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

  1. med sterkt ynske eller sterk vilje
    Døme
    • han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
    • eg såg gjerne at du flytta deg
  2. med glede;
    Døme
    • det gjer eg meir enn gjerne
  3. med fordel;
    godt
    Døme
    • du kunne gjerne hjelpe til;
    • den kan du gjerne få;
    • no kan du gjerne kome;
    • det trur eg gjerne;
    • gjerne for meg
  4. kanskje, mogleg, truleg
    Døme
    • det kan gjerne hende;
    • det kan like gjerne vere slik
  5. som regel;
    ofte
    Døme
    • det er gjerne slik;
    • eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
    • du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside

luksusproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve som ikkje er eit reelt problem, til dømes at ein må velje mellom fleire gode alternativ
Døme
  • det er eit luksusproblem å velje kven av dei to spissane som skal spele kampen
Artikkelside

magnetfeltterapi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alternativ behandlingsform med bruk av magnetfelt som skal verke lækjande på visse lidingar
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

mangel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. det å vere utan det ein treng;
    Døme
    • vere mangel på arbeidskraft;
    • mangelen på kunnskap;
    • døy av mangel på oksygen;
    • i mangel av alternativ
  2. Døme
    • boka har visse feil og manglar;
    • det er ein mangel med huset at det er så utett
Artikkelside

humanistisk konfirmasjon

Tyding og bruk

frå 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdom som ønskjer eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon;
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

Artikkelside

kampvotering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

votering der valet står mellom to alternativ
Artikkelside
Side 1 av 4