Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
høvre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hyfri
Betydning og bruk
del av
sele
(
1
I
, 1)
som blant annet holder
draget
oppe
Artikkelside
ha draget på
Betydning og bruk
ha tekke på
;
Se:
drag
Eksempel
hun hadde draget på jentene
Artikkelside
drite på draget
Betydning og bruk
gjøre en feil eller
tabbe
(
1
I
, 1)
;
Se:
drite
Eksempel
hun innså at hun var i ferd med å drite på draget
;
noen ganger må du risikere å drite på draget
Artikkelside
drite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dríta
Betydning og bruk
ha
avføring
(1)
;
skite
Faste uttrykk
drite i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
jeg driter i hva du mener
;
dersom du ikke kan komme presis, så bare drit i hele greia
drite på draget
gjøre en feil eller
tabbe
(
1
I)
hun innså at hun var i ferd med å drite på draget
;
noen ganger må du risikere å drite på draget
drite seg ut
gjøre det dårlig
;
dumme seg ut
være redd for å drite seg ut
;
for å bli bedre må du tore å drite deg ut av og til
drite ut
latterliggjøre
drite ut kjendiser på tv
Artikkelside
drag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dra
Betydning og bruk
halende tak
;
strykende bevegelse
Eksempel
ro med lange, seige
drag
;
gjøre noen
drag
med penselen, fiolinbuen
håndlag
,
lag
,
tak
(
2
II)
Eksempel
få
draget
på noe
sug
(1)
Eksempel
trekke pusten i dype
drag
som etterledd i ord som
åndedrag
vindpust
,
strømning
Eksempel
et nordlig
drag
i lufta
som etterledd i ord som
vinddrag
strømdrag
linje
,
kontur
Eksempel
ha et stramt
drag
om munnen
typisk trekk, karakteristisk detalj
Eksempel
et typisk drag
langstrakt terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høydedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få et
drag
over nakken
to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy
eller
redskap
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
hun hadde draget på jentene
i fulle drag
fullt ut
nyte i fulle drag
slenge i draget
være sliten
Artikkelside
dragen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
foreldet
, i litteratur: trukket
Eksempel
en
dragen
kårde
;
stå med draget sverd
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
drag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
det å dra
;
tak
(
2
II
, 2)
,
rykk
(1)
,
strøk
(1)
Døme
eit drag på aksla
;
eit drag med aksla
;
gjere nokre drag med penselen
;
gjere nokre drag med bogen
lag til å arbeide
;
sving
(4)
,
dreis
(1)
Døme
ikkje ha rette draget
tiltrekking
,
dragnad
Døme
kjenne drag mot noko
;
kjenne drag mot nokon
sug
(1)
Døme
eit drag av pipa
som etterledd i ord som
andedrag
sig
(1)
,
fart
(2)
Døme
kome i draget
kald luftstraum,
trekk
(
2
II)
Døme
drag frå døra
roleg rørsle,
strøyming
(
1
I)
Døme
drag i vatnet
;
drag i lufta
som etterledd i ord som
straumdrag
linje
,
kontur
Døme
i grove
eller
store drag
som etterledd i ord som
andletsdrag
hovuddrag
side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
Døme
eit typisk drag
;
eldre drag i målet
langvoren terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høgdedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
,
rapp
(
5
V)
Døme
gje eit drag over nakken
;
få eit drag over nakken
reiskap til å dra køyretøy
eller
plog med
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
han hadde draget på gutane
i fulle drag
fullt, heilt ut
nyte i fulle drag
Artikkelside
irrasjonell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
rasjonell
Tyding og bruk
fornuftsstridig
,
uforklarleg
Døme
det irrasjonelle draget i sjelelivet
;
irrasjonelle krefter
;
irrasjonelle handlingar
Artikkelside
ha draget på
Tyding og bruk
ha tekke på
;
Sjå:
drag
Døme
han hadde draget på gutane
Artikkelside
drite på draget
Tyding og bruk
gjere ein feil eller
tabbe
(
1
I)
;
Sjå:
drite
Døme
i ettertid såg dei at dei hadde drite på draget
;
denne gongen har han verkeleg drite på draget
Artikkelside
toge
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tog
og
tau
eigenleg
‘dragar’
Tyding og bruk
ring av vidjer
eller
skinn (bak) på slede til å feste reip i
krok, feste til draget på plog, harv, slede
Artikkelside
sprette
3
III
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
,
eigenleg
‘få til å sprette (II)'
Tyding og bruk
løyse
;
skjere opp
Døme
sprette frå hesten
–
løyse hesten or draget
;
sprette opp ein fisk, ein saum
byrje på, opne
Døme
sprette ei flaske brennevin
Artikkelside
drite
2
II
drita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dríta
Tyding og bruk
ha
avføring
(1)
;
skite
(
2
II)
Faste uttrykk
drite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
eg drit i om det ikkje blir perfekt
;
kan vi ikkje berre drite i heile greia?
drite på draget
gjere ein feil eller
tabbe
(
1
I)
i ettertid såg dei at dei hadde drite på draget
;
denne gongen har han verkeleg drite på draget
drite seg ut
gjere det dårleg
;
dumme seg ut
vere redd for å drite seg ut
;
det må vere lov å drite seg ut av og til
drite ut
latterleggjere
drite ut motstandaren
Artikkelside