Nynorskordboka
drite 2
drita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dritaå drite | drit | dreit | har drite | drit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| driten + substantiv | drite + substantiv | den/det dritne + substantiv | dritne + substantiv | dritande |
Opphav
norrønt drítaTyding og bruk
ha avføring (1);
Faste uttrykk
- drite iikkje bry seg om;
gje blaffen i- eg drit i om det ikkje blir perfekt;
- kan vi ikkje berre drite i heile greia?
- drite på dragetgjere ein feil eller tabbe (1
- i ettertid såg dei at dei hadde drite på draget;
- denne gongen har han verkeleg drite på draget
- drite seg utgjere det dårleg;
dumme seg ut- vere redd for å drite seg ut;
- det må vere lov å drite seg ut av og til
- drite utlatterleggjere
- drite ut motstandaren