Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
56
oppslagsord
sjølvaste
determinativ
Opphav
sekundær superlativ til
sjølv
(
2
II)
Tyding og bruk
i eigen person
;
personleg
Døme
sjølvaste statsministeren var der
Artikkelside
fremst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fremstr
og
framastr
,
superlativ
av
fram
og
framme
;
jamfør
fremre
Tyding og bruk
som er lengst framme
Døme
gå i fremste rekkja
;
sitje på den fremste tofta
brukt som
adverb
gå fremst
;
sitje fremst i kyrkja
som er i brodden
;
førande
;
viktigast
Døme
ein av dei fremste komponistane våre
brukt som
substantiv
den fremste i flokken
;
vere mellom dei fremste i åndslivet
Faste uttrykk
først og fremst
framfor alt, særleg
først og fremst må vi vere rolege
Artikkelside
utarst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
útarst
;
superlativ
av
ut
og
utar
Tyding og bruk
ytst
Døme
det utarste laget
;
sitje utarst
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungr
Tyding og bruk
om folk: som har nokså låg alder
;
særleg
: som er mellom barn og fullvaksen,
eller
som er i nokså tidleg vaksen alder
Døme
ung gut, jente, mann, kvinne, frue
;
ung og urøynd
;
ung og sprek
;
vere ung av år
;
dei unge
–
ungdomen
;
både unge og gamle
(
eller
både ung og gammal)
–
folk i alle aldrar
;
den unge generasjonen
om tid
eller
tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
slå igjennom i ung alder
;
i (mine) unge år, dagar
;
ha røynt mykje i sitt unge liv
;
eit ungt miljø
;
her trengst det unge krefter, ungt blod
om folk: som har låg alder i høve til nokon annan
eller
til ei viss norm
Døme
vere for ung til å gå i barnehagen
;
for ung til å gå av med pensjon
;
vere i yngste laget til å gifte seg
;
ein ung førsteklassing
;
unge besteforeldre
;
det unge folket i huset
–
ungfolket
;
dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
;
unge Larsen
–
Larsen junior
;
firma C. Dahl d.y.
i
komparativ
og
superlativ
brukt i jamføring:
ho er (to år) yngre enn eg
;
ho er yngst av syskena
;
(den) yngste sonen
komparativ
brukt absolutt: nokså ung
ei yngre dame
ungdomleg
Døme
halde seg ung og slank
;
vere ung av sinn
nokså ny (i ei verksemd)
Døme
han er yngst i firmaet
–
sist tilsett
om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
Døme
ungt gras
;
ung skog
;
ein ung stat
;
ein ung vitskap
;
eit ungt skriftspråk
;
natta er ung
–
det er tidleg enno
i jamføring i
komparativ
og
superlativ
:
eldre og yngre steinalder
;
den yngste staten i unionen
Faste uttrykk
den yngre
junior av to med same namn;
forkorta
d.y.
Artikkelside
tid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíðr
‘sedvanleg’
Tyding og bruk
som går føre seg ofte
;
mest som førsteledd i
samansetningar
eller
i
superlativ
:
Døme
det tordnar tidast og hardast i tropane
som
adverb
;
jamfør
tidt
folk gløymer tidast dette
Artikkelside
superlativisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som står i
superlativ
(
1
I)
eit adjektiv i superlativisk form
overdriven
,
sterk
ei superlativisk omtale
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær,
motsett
liten
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk, familie
som uttrykk for redsle
eller
undring:
gjere store auge
brei
eit stort smil
god
,
varm
ha eit stort hjarte
i
musikk
:
den store oktaven
–
oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
selje, kjøpe i stort
;
gjere nokon ei stor teneste
vesentleg
,
viktig
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er ...
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede, sorg
høg
(
2
II)
(ikkje) ha store tankar om noko(n)
sterk
bruke store ord
ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
kor stor vart fangsten?
huset er 104 m
2
stort
som
adverb
glede seg stort over, til noko
;
dominere stort
med nekting
ikkje ete stort
;
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
;
ho kan ikkje vere stort over 20 år
i
komparativ
arbeide for større rettferd
absolutt
komparativ
: heller dryg
ein større lekkasje
;
det var ikkje noko større med snø
i
superlativ
med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande
,
vidkjend
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann
;
det blir nok noko stort av henne
ovmodig
bli, vere stor på det
fin
,
flott
(
3
III)
Døme
(ikkje) vere stort van
;
halde ein stor middag, eit stort selskap
ikkje småleg
vere stor nok til å vedgå ein feil
;
sjå stort på det
ordentleg
,
retteleg
du er ein stor tosk, ein stor unge
full
,
heil
(
1
I)
den store kjærleiken
fullstendig
det store tomrommet
i utrop:
du store Gud, kinesar, min!
Faste uttrykk
i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
snau
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snauðr
Tyding og bruk
utan noko på
;
berr
,
naken
Døme
snaue fjellvidder
skallete
snau i hovudet
blakk
,
fri
(
2
II
, 15)
,
lens
(
2
II)
Døme
ikkje vere heilt snau
;
ikkje vere snauare enn
–
ikkje dårlegare enn
snar i snuen
;
lett
,
ledig
Døme
snau og snerten
knapp
(
2
II)
Døme
om ei snau veke
som
adverb
:
ha snautt med pengar
;
rekne for snautt
;
det var snautt nokon som visste om det
i
superlativ
:
dressen var i snauaste laget
–
i minste laget, litt liten
Faste uttrykk
klippe seg snau
klippe håret heilt kort
Artikkelside
snar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snarr
;
samanheng
med
snare
(
2
II
, 1)
Tyding og bruk
kvikk
,
rask
(
2
II)
,
snøgg
Døme
snar som eit lyn
;
snar i snuinga
;
vere snar til å oppfatte
i
komparativ
og
superlativ
:
heller
(
2
II)
Døme
det er vel snarare, snarast slik enn slik
om person: hissig,
brå
(
2
II
, 2)
Døme
vere snar av seg
som
adverb
: om ikkje lenge
Døme
dei kjem snart
;
så snart som råd
som
adverb
:
mest
,
nesten
Døme
eg veit snart ikkje ut eller inn
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
snart den eine og snart den andre
stundom den eine og stundom den andre
snart sagt
så godt som, nesten
som snarast
ei kort stund, kjapt, i forbifarten
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100