Nynorskordboka
ungdomleg, ungdommeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ungdomleg | ungdomleg | ungdomlege | ungdomlege |
| ungdommeleg | ungdommeleg | ungdommelege | ungdommelege |
Tyding og bruk
som særmerkjer eller høver for unge folk;
som gjeld ungdom eller ungdomstida
Døme
- ungdomleg entusiasme;
- ikkje få oppfylt dei ungdomlege draumane sine;
- eit ungdomleg miljø;
- sjå ungdomleg ut – sjølv om ein er eldre