Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
tippe
2
II
tippa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tipp
(
1
I)
Tyding og bruk
stikke fram, syne seg som ein smal ende
drype tidt, renne (
til dømes
av våte klede)
;
jamfør
tiple
Artikkelside
tippe
3
III
tippa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
skråstille (for å tømme)
Døme
tippe jordlasset
velte
(
3
III)
,
vippe
(
3
III)
Døme
bilen tippa over
Artikkelside
tippe
4
IV
tippa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tips
(
2
II)
Tyding og bruk
gisse, spå, tenkje seg
Døme
tippe utfallet av rettssaka
;
tippe stiloppgåver til eksamen
på førehand peike ut, gisse på (som vinnar i (idretts)konkurranse, ved val
og liknande
)
Døme
tippe ein nordmann som vinnar
gisse på (resultat av (idretts)konkurranse, val
og liknande
)
tippe resultatet av tevlinga
ta del i tippekonkurranse
tippe kvar veke
Artikkelside
tippe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
eigenleg
lokkenamn
Tyding og bruk
høne
,
tuppe
(
1
I)
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Døme
ha skjerf rundt halsen
;
springe rundt huset
;
jorda går rundt aksen sin
brukt som
adverb
:
snurre rundt
;
velte rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Døme
reise landet rundt
;
leite huset rundt
;
sjå seg rundt
;
alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
segle rundt Nordkapp
;
kome rundt hjørnet
brukt som
adverb
:
segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av
;
gjennom
(2)
Døme
døgnet rundt
;
året rundt
om lag, nær ved
;
omkring
(4)
Døme
prisen er rundt 100 kr
Faste uttrykk
gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere
storreingjering
Artikkelside
lotto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
lotto
;
namnet
på eit gammalt lykkespel
Tyding og bruk
hasardspel
der det gjeld å tippe ei talrekkje som blir trekt ut
Døme
spele lotto
;
vinne i lotto
Artikkelside
hofte
,
hoft
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
område kring kvart
hofteledd
Døme
vere brei over hoftene
Faste uttrykk
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
Artikkelside
gå rundt
Tyding og bruk
kantre, velte, tippe over
;
Sjå:
gå
Artikkelside
skyte frå hofta
Tyding og bruk
Sjå:
hofte
,
skyte
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
Døme
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
Døme
valforskaren skaut frå hofta
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100