Artikkelside

Nynorskordboka

høne

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei høne	høna	høner	hønene

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

hoe av arten tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
Døme
- ha høner;
- kaklande høner;
- hanen spankulerer midt i flokken av høner
- - orrhøne
  - perlehøne
  - rapphøne
hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
- - sivhøne
  - sothøne
i namn på insekt
- - gullhøne
  - marihøne

Faste uttrykk

blind høne finn også korn
ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
egget vil lære høna å verpe
den urøynde vil ta den røynde i skule
gå den vegen høna sparkar
gå dårleg, gå til atters
ha ei høne å plukke med nokon
ha noko uoppgjort med nokon
kva kom først av høna og egget?
retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
det blir som spørsmålet om høna og egget