Nynorskordboka
tuppe 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tuppe | tuppa | tupper | tuppene |
Opphav
jamfør tupp (1, 2)Tyding og bruk
- kjælande eller nedsetjande nemning for (lita, lubben) jente eller kvinne
Døme
- tuppa mi