Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kjekle

verb

Opphav

av lavtysk kekelen, av ‘kjake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjekle om noe

kive

verb

Opphav

norrønt kíva, fra lavtysk kiven; beslektet med keiv

Betydning og bruk

ligge i ordstrid;
trette, krangle
Eksempel
  • de kivet om alt

holde fred

Betydning og bruk

være stille, ikke krangle eller lignende;
Se: fred
Eksempel
  • hold fred!

trette 2

verb

Opphav

norrønt þræt(t)a

Betydning og bruk

ha en trette, kives, krangle, munnhogges
Eksempel
  • trette om hvem som har skylden

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; av stri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han stridde og slet alle sine dager;
    • ha mye å stri med;
    • stri seg fram mot uværet
    • streve, kjempe (mot, med)
      • stri med gråten;
      • strides med døden;
      • stri seg gjennom noe;
      • stri imot noeprøve stå imot;
      • stri mot overmakten
  2. kjempe i krig
    Eksempel
    • stri for fedrelandet
    • krangle, trette (2
      • strides om småting;
      • derom strides de lærdeer uenige
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • de stridende parter møttes i rettssalen
  3. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det strir mot loven, mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
  • stridende personell
    som direkte deltar i kamp, stridsdyktig

fred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt friðr

Betydning og bruk

  1. tilstand uten krig
    Eksempel
    • drømme om fred på jord;
    • arbeide for fred
  2. slutt på en krig;
    Eksempel
    • slutte fred;
    • freden i Versailles
  3. harmoni, godt forhold
    Eksempel
    • holde fred med noen;
    • leve i fred og fordragelighet;
    • leve i fred med naboene sine
  4. tilstand uten forstyrrelse;
    Eksempel
    • fred og ro;
    • få arbeide i fred;
    • få sitte i fred;
    • ikke få fred for noe;
    • ikke få fred for noen
  5. opphøyd, fullkommen ro, mild stemning
    Eksempel
    • det hviler fred over bygda
  6. indre ro og harmoni;
    Eksempel
    • ha fred i sjelen;
    • ha fred i hjertet;
    • ha fred med Gud
  7. harmoni med Gud;
    Eksempel
    • ha fred med Gud
  8. brukt i velsignelse, ønske og hilsen
    Eksempel
    • fred være med dere!
    • Guds fred!
    • Guds fred i huset!
    • lyse fred over ens minne;
    • gå i fred og tjen Herren med glede

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    være helt uforberedt på noe som hender
  • holde fred
    være stille, ikke krangle eller lignende
    • hold fred!

Nynorskordboka 32 oppslagsord

vrengjast, vrengast, rengjast, rengast

verb

Tyding og bruk

  1. om to eller fleire personar: trette, krangle, kivast;
    vri på orda
    Døme
    • dei vrengdest heile kvelden;
    • ho var fæl til å vrengjast
  2. endre seg i rang lei
    Døme
    • eineveldet vrengdest til austerlandsk despoti

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover

jangle

jangla

verb

Opphav

i tydingane ‘krangle’ og ‘tale’ påverka av hangle

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt, vingle;
    gå og slenge
  2. tale att og fram, jatte
  3. (små)krangle

Faste uttrykk

  • jangle med
    jatte med

rive kjeft

Tyding og bruk

krangle, skjelle (for moro skuld), skråle;
Sjå: rive

røyte seg innpå

Tyding og bruk

egle (på folk), byrje å krangle;
Sjå: røyte

halde fred

Tyding og bruk

vere stille, ikkje krangle;
Sjå: fred
Døme
  • hald fred!

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
    òg: vise seg
    • yppe seg mot herren sin;
    • han tok til å yppe seg politisk òg;
    • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren

vringle

vringla

verb

Opphav

samanheng med rang (2

Tyding og bruk

Døme
  • vringle og vri på alt som blir sagt

vrante 1

vranta

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

vri på orda;
vere vrang;

tverke 2

tverka

verb

Opphav

norrønt þverkast

Tyding og bruk

  1. vere tverr og vrang, vise motvilje
    Døme
    • sitje berre og tverke
  2. Døme
    • tverke el. tverkast med nokon