Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
kjekle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kekelen
, av ‘kjake’
Betydning og bruk
trette
(
2
II)
,
krangle
(1)
Eksempel
kjekle
om noe
Artikkelside
kive
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kíva
,
fra
lavtysk
kiven
;
beslektet
med
keiv
Betydning og bruk
ligge i ordstrid
;
trette, krangle
Eksempel
de
kivet
om alt
Artikkelside
holde fred
Betydning og bruk
være stille, ikke krangle eller lignende
;
Se:
fred
Eksempel
hold fred!
Artikkelside
trette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þræt
(
t
)
a
Betydning og bruk
ha en trette, kives, krangle, munnhogges
Eksempel
trette
om hvem som har skylden
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stríða
;
av
stri
(
2
II)
Betydning og bruk
slite
,
kave
(
2
II
, 2)
Eksempel
han stridde og slet alle sine dager
;
ha mye å stri med
;
stri
seg fram mot uværet
streve, kjempe (mot, med)
stri
med gråten
;
strides med døden
;
stri
seg gjennom noe
;
stri
imot noe
–
prøve stå imot
;
stri
mot overmakten
kjempe i krig
Eksempel
stri
for fedrelandet
krangle
,
trette
(
2
II)
strides om småting
;
derom strides de lærde
–
er uenige
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
de stridende parter møttes i rettssalen
stå i motstrid med
Eksempel
det
strir
mot loven, mot sunn fornuft
Faste uttrykk
stri imot
stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
stridende personell
som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Artikkelside
fred
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
friðr
Betydning og bruk
tilstand uten krig
Eksempel
drømme om
fred
på jord
;
arbeide for
fred
slutt på en krig
;
våpenhvile
,
fredsslutning
Eksempel
slutte
fred
;
freden
i Versailles
harmoni, godt forhold
Eksempel
holde
fred
med noen
;
leve i
fred
og fordragelighet
;
leve i
fred
med naboene sine
som etterledd i ord som
husfred
tilstand uten forstyrrelse
;
ro
(
3
III
, 3)
Eksempel
fred
og ro
;
få arbeide i
fred
;
få sitte i
fred
;
ikke få
fred
for noe
;
ikke få
fred
for noen
som etterledd i ord som
arbeidsfred
opphøyd, fullkommen ro, mild stemning
Eksempel
det hviler
fred
over bygda
som etterledd i ord som
julefred
helgefred
indre ro og harmoni
;
frelse
(
1
I
, 2)
Eksempel
ha
fred
i sjelen
;
ha
fred
i hjertet
;
ha
fred
med Gud
som etterledd i ord som
sjelefred
harmoni med Gud
;
frelse
(
1
I
, 2)
Eksempel
ha fred med Gud
brukt i velsignelse, ønske og hilsen
Eksempel
fred
være med dere!
Guds
fred
!
Guds
fred
i huset!
lyse
fred
over ens minne
;
gå i
fred
og tjen Herren med glede
Faste uttrykk
ane fred og ingen fare
være helt uforberedt på noe som hender
holde fred
være stille, ikke krangle eller lignende
hold fred!
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
vrengjast
,
vrengast
,
rengjast
,
rengast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om to
eller
fleire personar: trette, krangle, kivast
;
vri på orda
Døme
dei vrengdest heile kvelden
;
ho var fæl til å
vrengjast
endre seg i rang lei
Døme
eineveldet vrengdest til austerlandsk despoti
Artikkelside
keike
keika
verb
Vis bøying
Opphav
av
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
bøye bakover eller til sida
Døme
keike hovudet
vrikke
(2)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
keike foten
terge, plage folk med motseiing
og liknande
;
krangle, trasse
Faste uttrykk
keike seg
bøye seg bakover
Artikkelside
jangle
jangla
verb
Vis bøying
Opphav
i tydingane ‘krangle’ og ‘tale’ påverka av
hangle
Tyding og bruk
gå ustøtt, vingle
;
gå og slenge
tale att og fram, jatte
(små)krangle
Faste uttrykk
jangle med
jatte med
Artikkelside
rive kjeft
Tyding og bruk
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
;
Sjå:
rive
Artikkelside
røyte seg innpå
Tyding og bruk
egle (på folk), byrje å krangle
;
Sjå:
røyte
Artikkelside
halde fred
Tyding og bruk
vere stille, ikkje krangle
;
Sjå:
fred
Døme
hald fred!
Artikkelside
yppe
yppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
yppa
‘lyfte opp’,
yppast
‘briske seg’
Tyding og bruk
lyfte
,
lette
(
3
III)
Døme
han yppa akslene
;
yppe på seg
vekkje
(
3
III)
,
valde
(
2
II)
,
starte
(
1
I)
Døme
yppe kiv, strid, trette, ufred
òg i
uttrykk
:
yppe til uro, ufred o l
eggje
,
inspirere
berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
briske seg
;
vise ein utfordrande oppførsel
;
skape seg til
;
egle seg innpå, krangle seg innpå
Døme
yppar du, eller?
du må berre ikkje kome her og yppe, gut!
Faste uttrykk
yppe seg
refleksivt
: våge seg fram (særleg til strid
eller
motstand)
;
òg: vise seg
yppe seg mot herren sin
;
han tok til å yppe seg politisk òg
;
ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Artikkelside
vringle
vringla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rang
(
2
II)
Tyding og bruk
krangle
,
trette
(
2
II)
Døme
vringle og vri på alt som blir sagt
Artikkelside
vrante
1
I
vranta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
vri på orda
;
vere vrang
;
krangle
Artikkelside
tverke
2
II
tverka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þverkast
Tyding og bruk
vere tverr og vrang, vise motvilje
Døme
sitje berre og tverke
krangle
,
trette
(
2
II)
Døme
tverke
el.
tverkast med nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100