Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

holde hellig

Betydning og bruk

vie til gudsdyrking;
vise ærbødighet overfor;
Se: hellig
Eksempel
  • holde hviledagen hellig;
  • holde Guds navn hellig

dedikere seg

Betydning og bruk

vie evnene og tiden sin til noe;
Eksempel
  • dedikere seg ordentlig til arbeidet sitt;
  • hun har dedikert seg til kunsten

komme i viet jord

Betydning og bruk

bli gravlagt på kirkegården;
Se: vie

hellige

verb

Betydning og bruk

  1. holde hellig, gjøre hellig;
    velsigne
    Eksempel
    • vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges;
    • jeg er Herren som helliger Israel
  2. vie til noe eller noen
    Eksempel
    • en kirke helliget jomfru Maria;
    • han helliget seg helt til sitt arbeid

Faste uttrykk

  • hensikten helliger middelet
    en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

hymen 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske guden for bryllup og ekteskap Hymenaios

Faste uttrykk

  • smi i hymens lenker
    vie (2) (ektepar)

virak

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med vie og røyk (2 egentlig ‘viet røyk’

Betydning og bruk

  1. overstrømmende ros, hyllest
    Eksempel
    • det var stor virak omkring skuespillerne etter premieren;
    • være lei av all viraken
  2. gummiharpiks brukt til røkelse

vigsle

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vigsle vannet mot trolldom;
    • vigsle en ny kirke
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • være på vigslet grunn

vigsel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Betydning og bruk

  1. kirkelig handling som går ut på at noe blir helliget, lyst hellig, for eksempel ekteskap, ny kirke
    Eksempel
    • bispevigsel, brudevigsel, kirkevigsel
  2. seremoni ved borgerlig innstiftelse av ekteskap
  3. høytidelig åpning for å ta i bruk noe;

vielse

substantiv hankjønn

Opphav

av vie

Betydning og bruk

det å forene i ekteskap, vigsel
Eksempel
  • kirkelig, borgerlig vielse;
  • vielsen fant sted i Domkirken

Nynorskordboka 22 oppslagsord

gje seg heilt og fullt til

Tyding og bruk

vie seg til (noko);
Sjå: gje

smi i hymens lenkjer

Tyding og bruk

vie (2) (ektepar);
Sjå: hymen, lenkje

kome i vigd jord

Tyding og bruk

verte gravlagd på kyrkjegarden;
Sjå: vie

dedikere seg

Tyding og bruk

vie evnene og tida si til noko;
Sjå: dedikere
Døme
  • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
  • eg har dedikert meg til musikken

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

hymen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter namnet til den greske guden for bryllaup og ekteskap Hymenaios

Faste uttrykk

  • smi i hymens lenkjer
    vie (2) (ektepar)

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken

virak

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk, samanheng med vie og røyk; eigenleg ‘vigd røyk’

Tyding og bruk

  1. overstrøymande ros, hylling
    Døme
    • stor virak for skodespelarane etter premieren;
    • vere lei av all viraken
  2. gummiharpiks brukt til røykjelse

viing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vie;

uvigd

adjektiv

Opphav

av vie

Tyding og bruk

Døme
  • bli gravlagd i uvigd jord;
  • eit uvigd par