Bokmålsordboka
virak
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en virak | viraken | viraker | virakene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med vie og røyk (2, opprinnelig ‘viet røyk’Betydning og bruk
- gummiharpiks brukt til røkelse
- overstrømmende ros;hyllest
Eksempel
- det var stor virak omkring skuespillerne etter premieren;
- være lei av all viraken
Eksempel
- viraken omkring dommen har lagt seg