Bokmålsordboka
innvielse
substantiv hankjønn
innviing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en innvielse | innvielsen | innvielser | innvielsene |
| en innviing | innviingen | innviinger | innviingene | |
| hunkjønn | ei/en innviing | innviinga | ||
Betydning og bruk
det å innvie eller bli innviet
Eksempel
- innvielse av misjonærer;
- vi skal feire innvielsen av det nye huset