Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
643 treff
Bokmålsordboka
363
oppslagsord
stille
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stagge
Eksempel
stille
sulten
;
stille
de verste smertene
stemme
(
3
III)
stille
blod(et)
;
Jesus stilte stormen
liste (seg), stiltre (seg)
Eksempel
stille
seg fram, inn på
;
stille
på en reinsbukk
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
,
beslektet
med
stall
og
stå
Betydning og bruk
anbringe
,
sette
Eksempel
stille
opp en stige
;
stille
noe fra seg på bordet
;
stille
saken på hodet
;
stille
noe til disposisjon
;
stille
ut varene sine
;
stille
opp en kalkyle
;
jeg har ikke noe å
stille
opp (med) mot henne
–
ingenting jeg skulle ha sagt
;
stille
seg i spissen for noe
;
stille
seg i veien for en
;
stille
opp troppene
;
stille
seg laglig til for hogg
;
stille
(seg) som kandidat ved et valg
;
stille
en overfor et valg
;
stille
en fritt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
stille
fela
arte seg, ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
innta det
eller
det standpunkt
stille
seg imøtekommende, uvillig
;
stille
seg skeptisk til noe
skaffe til veie
stille
mannskap, utstyr
;
stille
sikkerhet, garanti
sette opp
stille
en diagnose
sette fram
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
love
(
3
III)
stille
en noe i utsikt
møte, innfinne seg
stille
til start
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille vær, vindstille
Eksempel
i storm og
stille
;
ligge og drive i stilla
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften
;
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
stille
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stille
(
5
V)
(
2
)
Betydning og bruk
i
norsk
folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
fele
stille
;
slåtten går på et spesielt
stille
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille
(
2
II)
Eksempel
ligge, sitte
still
;
det var helt stilt ute
;
fare stilt
Artikkelside
kritisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
kritisch
,
av
fransk
critique
;
jamfør
kritikk
Betydning og bruk
som har lett for å
kritisere
(1)
;
streng, negativ
Eksempel
stille seg
kritisk
til noe
;
hun er alltid så
kritisk
granskende, undersøkende
Eksempel
arbeidet tåler en
kritisk
vurdering
som gjelder eller er tegn på en krise
;
avgjørende, farlig
Eksempel
sykdommen gikk inn i en
kritisk
fase
;
situasjonen er
kritisk
som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
Eksempel
vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
i fysikk
: som danner en overgang
eller
en ytre grense
Eksempel
kritisk
hastighet
;
kritisk masse
;
kritiske temperatur
Faste uttrykk
kritisk punkt
sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
bakkens kritiske punkt er på 90 meter
svært viktig eller avgjørende del av noe
prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
Artikkelside
tegne til
Betydning og bruk
gir håp om
;
ser ut til å ville bli
;
Se:
tegne
Eksempel
det tegner til å bli en stille helg
Artikkelside
skyte inn
Betydning og bruk
Se:
skyte
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
Eksempel
skyte inn børsa
innvie ved å avfyre skudd
Eksempel
de skjøt inn det nye året
føye til, smette inn
Eksempel
skyte inn en bemerkning
betale inn
Eksempel
skyte inn penger
Artikkelside
på silkeføtter
Betydning og bruk
stille og forsiktig
;
diskré
;
Se:
silkefot
Eksempel
liste seg på silkeføtter
;
politikere som går på silkeføtter for ikke å provosere
Artikkelside
Nynorskordboka
280
oppslagsord
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stemme
(
3
III
, 1)
,
stogge
Døme
stille blod
;
stille svolten
;
stille krøtera
–
gje krøtera mat
dempe
,
lindre
stille smertene
refleksivt
:
stormen stillest
–
stormen spaknar
gå varsamt, liste (seg)
Døme
stille seg fram, innpå
;
stille seg over golvet
;
stille seg innpå nokon
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
stille fela
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stilt vêr
;
vindstille
Døme
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
2
II)
,
togn
Døme
nyte stilla om kvelden
;
bryte stilla
Artikkelside
stille
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å
stille
(
4
IV
, 4)
noko med
Døme
stillet på ei fele
i
overført tyding
: visst huglag
i dag er ho på rette stillet
skothald
Døme
kome på stille
Artikkelside
stille
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
truleg
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
still
(
2
II)
båten låg stille
;
ute var det stille
;
ei stille stund
;
politiet melder om ei stille helg
;
vere stille og smålåten
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
kø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
cauda
‘hale’
Tyding og bruk
rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til
eller
for å kome vidare
Døme
stille seg i kø
;
dei står i kø
;
bryte ut av køen
;
snike i køen
;
vere først i køen
;
køen løyste seg opp
;
det er lange køar framfor billettlukene
siste og største del av ei militæravdeling på marsj
Døme
kome langt ut i køen
om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
stokk til å støyte kulene med i biljard eller kurong
Artikkelside
lyd
1
I
,
ljod
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóð
‘påhøyring, stille, togn’
Tyding og bruk
bølgjerørsle som verkar på høyreorgana
;
høyrselsinntrykk
;
låt
(
1
I
, 1)
,
tone
(
2
II
, 1)
,
ljom
Døme
ein sterk
lyd
;
høyre
lyden
av ei elv
;
han fekk ikkje fram ein
lyd
;
flyet går fortare enn
lyden
som etterledd i ord som
gjenlyd
plystrelyd
ulyd
høve til å bli høyrd
;
stille
(
1
I
, 2)
språklyd
Døme
stemde og ustemde
lydar
som etterledd i ord som
innlyd
leppelyd
vokallyd
Faste uttrykk
gje lyd
seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
gje lyd frå seg
la høyre frå seg
dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
ikkje øyrens lyd å få
ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
pipa får ein annan låt/lyd
seie noko anna enn før
;
bli medgjerleg
slå til lyd for
banke på noko for å gjere folk merksame
prøve å vekkje interesse for noko
;
gjere framlegg om noko
Artikkelside
silkefot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(fot på) fotballspelar som (ofte) sender ballen på ein lett og elegant måte
Døme
ein spelar med silkefot
;
silkefoten frå Manchester United
Faste uttrykk
på silkeføter
stille og varsamt
;
diskré
liste seg på silkeføter
Artikkelside
horror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
frykt
(1)
;
skrekk
(1)
sjanger i film og litteratur som nyttar redsle og frykt som tema og effekt
Faste uttrykk
horror vacui
frykt for opne rom og stille
moderne menneske lid av horror vacui
i kunst: det å fylle alle flater med dekorasjonar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 37
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100