Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
713 treff
Bokmålsordboka
403
oppslagsord
stille
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stagge
(2)
;
tilfredsstille
Eksempel
stille
sulten
dempe
(1)
,
lindre
Eksempel
tablettene
stilte
de verste smertene
stemme
(
3
III
, 1)
Eksempel
det ble sagt at hun kunne
stille
blod
Faste uttrykk
stille seg
gå forsiktig
;
liste seg
;
stiltre seg
de
stiller
seg fram
;
hun klarte å stille seg innpå ham
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
Betydning og bruk
legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte
;
anbringe
(1)
Eksempel
de
stiller
opp stigen langs veggen
;
de
stilte
ut varene sine
gå inn på eller ta en viss plass
;
sette i en viss situasjon
Eksempel
hun hadde
stilt
seg i veien for dem
;
han
stilte
dem overfor et valg
;
jeg
stiller
som kandidat ved valget
;
ledelsen
stilte
representantene fritt ved avstemningen
brukt som adjektiv:
hun er godt stilt
innta det eller det standpunkt
Eksempel
jeg
stiller
meg skeptisk til forslaget
legge fram
Eksempel
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
;
legen har stilt en diagnose
skaffe til veie
Eksempel
vi
stiller
mannskap og utstyr
;
de
stiller
lokale til disposisjon
;
dere må
stille
sikkerhet
;
partiet klarer ikke å stille liste
møte opp
;
innfinne seg
Eksempel
stille
til start
arte seg
;
ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
sette på et visst punkt
;
justere
,
regulere
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
Eksempel
stille
fela
Faste uttrykk
ha noe å stille opp med
ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument
;
ha noe å hjelpe seg med
;
ha noe å by på eller fare med
jeg har ikke noe å stille opp med mot henne
;
de har lite å stille opp med mot motstanderen
stille klokka etter noe/noen
vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
jeg kan stille klokka etter toget
;
vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille vær
;
vindstille
(
1
I)
Eksempel
i storm og
stille
;
ligge og drive i stilla
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
;
som ikke beveger seg
;
rolig
(1)
Eksempel
et stille hav
brukt som adverb:
fjorden lå blikk
stille
uten bråk og uro
;
lydløs
Eksempel
det er et
stille
og fredelig sted
;
politiet har hatt en
stille
helg
brukt som adverb:
snøen falt tett og
stille
;
jeg prøvde å gå
stille
i trappa
;
de lever
stille
og rolig
taus
(
2
II)
,
tagal
Eksempel
han har vært
stille
og fortenkt i det siste
;
jeg bad en
stille
bønn om at det måtte gå bra
blyg
Eksempel
han er så
stille
og beskjeden
;
den stilleste jenta i klassen
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
gå stille i dørene
fare varsomt fram
;
tie
her er det best å gå stille i dørene
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften
;
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
stille vann har dypest grunn
den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
stå stille for noen
ikke klare å tenke klart
;
ikke klare å komme på noe
på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside
stille
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stille
(
5
V)
Betydning og bruk
i
norsk
folkemusikk: måte å stemme en fele på
Eksempel
slåtten går på et spesielt
stille
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille
(
2
II)
Eksempel
det var helt stilt ute
brukt som adverb:
hun har problem med å sitte
still
;
de farer stilt fram
Artikkelside
holde en sak varm
Betydning og bruk
holde interessen oppe for en sak
;
Se:
varm
Eksempel
stille opp på intervju for å holde saken varm
Artikkelside
vaskestell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mest om eldre forhold: sett med mugge,
vaskevannsfat
og såpekopp
Eksempel
i det gamle slottet var samtlige soveværelser utstyrt med rosemalte vaskestell
;
stille ut den gamle grevens vaskestell
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varmr
Betydning og bruk
som har høy temperatur
;
som gir varme
;
het
(1)
Eksempel
varmt
og kaldt vann
;
rykende
varm
suppe
;
ovnen var gloende
varm
;
være svett og
varm
;
varmt
i været
;
turen går til varmere strøk
;
det er fire grader varmere enn normalt
;
årets varmeste dag
brukt som substantiv:
servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
et virkelig varmt sinne
brukt som adverb:
det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
en
varm
takk
;
et
varmt
smil
;
varme ord
;
være for et rausere og varmere samfunn
brukt som adverb:
snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
følge et varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå
;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside
tusle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå sakte, smått og stille
;
tasse
,
subbe
(
2
II
, 1)
Eksempel
det
tuslet
ute i bislaget
;
det
tuslet
og taslet i krokene
;
morfar tuslet rundt i stua
;
tusle
av gårde
;
tusle
seg inn igjen
arbeide stille med noe
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
Eksempel
gå og
tusle
for seg selv
;
han tusler rundt ute i garasjen
Artikkelside
Nynorskordboka
310
oppslagsord
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stogge
(2)
;
tilfredsstille
Døme
stille svolten
dempe
(1)
,
lindre
Døme
tablettane stilte dei verste smertene
stemme
(
3
III
, 1)
Døme
det vart sagt at ho kunne stille blod
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
Døme
stille fela
Faste uttrykk
stille klokka etter noko/nokon
vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
eg kan stille klokka etter toget
;
han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
stille seg
gå varsamt
;
liste seg
;
stiltre seg
dei stiller seg fram
;
ho stilte seg over golvet
;
han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument
;
ha noko å hjelpe seg med
;
ha noko å by på eller fare med
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stilt vêr
;
vindstille
Døme
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
2
II
, 3)
,
togn
Døme
eg nyt stilla om kveldane
;
eit rop braut plutseleg stilla
Faste uttrykk
i all stille
i løynd
;
utan mykje merksemd
Artikkelside
stille
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å
stille
(
4
IV
, 4)
noko med
;
stillar
(1)
i norsk folkemusikk: måte å stemme ei fele på
Døme
stillet på ei fele
Artikkelside
stille
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
still
(
2
II)
Døme
dei la ut på ein stille fjord
;
eg treng ei stille stund
;
ho var stille og alvorleg
;
politiet melder om ei stille helg
brukt som adverb:
båten låg stille
;
eg lista meg stille ut
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
som ikkje rører seg
;
roleg
(1)
Døme
dei seglde på stille hav
brukt som adverb:
han søv stilt i senga
utan bråk og uro
;
lydlaus
Døme
ein still og fredeleg stad
;
det var heilt stilt i huset
brukt som adverb:
elva rann stilt
;
eg prøvde å gå stilt i trappa
taus
(
2
II)
,
tagal
Døme
ho er så still og alvorleg
;
eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
blyg
Døme
han var den stillaste og mest smålåtne av syskena
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
i det stille
i løynd
still interessent
person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta
;
sleeping partner
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
stå stilt for nokon
ikkje greie å tenkje
;
ikkje greie å kome på noko
no står det heilt stilt for meg
Artikkelside
tverrstilt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stille
(
5
V
, 1)
eller plassert på tvers
Døme
en tverrstilt motor
;
tverrstilte stolpar
Artikkelside
tusling
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå sakte, smått og stille
;
tassing
,
subbing
Døme
det var noko tusling oppe på loftet
Artikkelside
tilbakedradd
,
tilbakedratt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er dradd tilbake
;
tilbakedregen
(1)
,
tilbaketrekt
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei tilbakedradd bok
;
fleire tilbakedradde bøker
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
boka er tilbakedradd
;
bøkene er tilbakedradd
som lever eller går føre seg stille og borte frå det offentlege
;
tilbakedregen
(2)
,
tilbaketrekt
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ho lever eit tilbakedradd liv
;
dei lever tilbakedradde liv
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
ho er tilbakedradd
;
dei er tilbakedradd
Artikkelside
tilbaketrekt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er plassert litt lenger unna eller bakover frå noko eller nokon
;
tilbakedregen
(1)
,
tilbakedradd
(1)
Døme
ein tilbaketrekt toppetasje
;
tilbaketrekte kafeer
som lever eller går føre seg stille og utanfor det offentlege søkjelyset
;
tilbakedregen
(2)
,
tilbakedradd
(2)
Døme
ho lever eit tilbaketrekt liv
Artikkelside
1
2
3
…
41
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
41
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100