Bokmålsordboka
taus 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| taus | taust | tause | tause |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tausere | tausest | tauseste |
Opphav
av dansk tavs; beslektet med tieBetydning og bruk
som tier eller er fåmælt;
tagal, stille
Eksempel
- tanken gjorde henne taus;
- henfalle til taus resignasjon;
- radioen er taus
Faste uttrykk
- den tause majoritetet flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn