Bokmålsordboka
ultimatum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ultimatum | ultimatumet | ultimatumultimatumer | ultimatumaultimatumene |
Opphav
fra middelalderlatin; beslektet med ultimoBetydning og bruk
absolutt krav som det har tydelige konsekvenser å motsette seg
Eksempel
- stille et ultimatum;
- landet fikk ultimatumet: øyeblikkelig tilbaketrekning eller krig