Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

støvet, støvete

adjektiv

Betydning og bruk

full av støv;

i overført betydning: gammelmodig, foreldet

Artikkelside

støve

verb

Opphav

lavtysk stoven

Betydning og bruk

ryke, fyke av støv
Eksempel
- det støver fryktelig når bilene kjører forbi;
- bøkene støver ned i hyllene
streife, flakke
Eksempel
- støve omkring
- spore (3, 1), snuse
  hunden støvet opp vilt;
  støve opp antikviteter
- i presens partisipp:
  komme støvende – feiende
- som adjektiv:
  en støvende(s) kar – flott, ypperlig

Artikkelside

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk stof

Betydning og bruk

små, lette fnugg, partikler
Eksempel
- tørke støv;
- divanen står bare og samler støv;
- langs grusveier blir det mye støv;
- ryste støvet av sine føtter – (blant annet Matt 10,14, gammel oversettelse) bryte opp (fra et sted);
- blåse, tørke støvet av noe – ta fram igjen
fint pulver
Eksempel
- kullstøv, diamantstøv

Faste uttrykk

bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
støvets år
den høye alderdom

Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
- legge duk på bordet;
- legge barna til faste tider;
- hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg;
plassere i en viss orden
Eksempel
- legge bandasje på såret;
- legge kabal;
- høna legger egg hver dag;
- legge armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
- legge fliser på badet;
- legge papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
- legge en ny vei;
- legge planer;
- han la grunnen til et samarbeid;
- legge vin
ta veien, dra;
styre, stevne
Eksempel
- legge av sted;
- legge på sprang;
- skipet legger til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
- legge avgift på forbruk;
- legge forpliktelser på styret;
- de legger press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
- han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
- holde tilbake;
  spare
  hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
- kvitte seg med
  legge av en uvane
legge bak seg
- forlate, passere
  legge flere mil bak seg;
  legge fjellene bak seg
- gjøre seg ferdig med
  jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
  de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
- sette bort;
  plassere
  legge fra seg utstyret i et skap
- bli ferdig med;
  glemme
  legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
- sette inn;
  installere (1)
  legge inn vann og elektrisitet
- plassere i eller innenfor noe
  hun la inn snus i munnen;
  vi la inn resultatene i databasen;
  de velger å legge inn en pause i studiene
- gi beskjed om;
  melde
  legge inn bud på en leilighet;
  legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for;
gå god for
legge inn årene
slutte;
legge opp (1)
legge merke til
bli oppmerksom på;
observere
en detalj som det er verdt å legge merke til;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
- få til å ligge nede;
  plassere
  legge ned krans på graven;
  legge ned en kabel
- gi opp, slutte med
  legge ned verkstedet;
  legge ned arbeidet
- hermetisere
  legge ned frukt
- framsette, nedlegge
  legge ned påstand om frifinnelse;
  legge ned veto
- utføre, gjøre
  legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen;
legge om til vinterdekk
legge opp
- særlig i idrett: slutte
  han la opp som aktiv
- lage masker når en strikker eller hekler
  hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
- innta en liggende stilling;
  gå til sengs
  legge seg på magen;
  han er trøtt og legger seg for å sove;
  hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
  hunden la seg på gulvet
- bli liggende
  støvet legger seg overalt;
  isen la seg på fjorden;
  godsakene legger seg på sidebeina
- stilne, spakne
  stormen legger seg;
  appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
- prøve å få tak i
  hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
- prøve å lære seg
  han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
- bli liggende til sengs
- skaffe seg
  legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
- starte en reise
  legge ut på en ferd
- betale for
  legge ut for maten
- sette ut;
  plassere
  legge ut miner
- gjøre tilgjengelig
  legge ut billetter for salg;
  hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet;
jamfør vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på;
anstrenge seg for;
gjøre seg umake med

Artikkelside

gyve

verb

Opphav

beslektet med gyse og gyte (

Betydning og bruk

fyke (1), ryke (1)
Eksempel
- støvet gyver
fare fort, renne (3, 1), fyke (2)
Eksempel
- gyve på noen

Faste uttrykk

gyve løs på
- ta fatt på
- angripe (1)

Artikkelside

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (

Betydning og bruk

gi bue- eller vinkelform;
gjøre krokete;
tvinge opp, ned eller til side
Eksempel
- bøye en ståltråd;
- bøye grenene til side;
- bøy og tøy!
- bøye seg og ta opp noe;
- bøye seg i respekt foran kisten
gjøre myk (4);
tvinge til å gi seg eller lyde
Eksempel
- bøye viljen
gjøre en bøy;
svinge (2
Eksempel
- bøye av fra veien;
- bøye unna for et slag
i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
jamfør deklinere, komparere og konjugere
Eksempel
- bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

bøye av
vike for press
bøye kne for
- knele for
- vise underdanighet eller ærbødighet for
bøye seg
gi etter, godta;
ydmyke seg
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
bøye under seg
kue noen
bøye unna
vike unna for noe som er leit eller vanskelig

Artikkelside

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

om luft: være i strømmende bevegelse
Eksempel
- blåse friskt;
- det blåser fra havet;
- vinden blåser mot land
om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
Eksempel
- vindkastet blåste bussen av veien
bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
Eksempel
- hatten blåste på sjøen;
- taket blåste av huset
puste ut gjennom munn eller nesebor;
fnyse
Eksempel
- oksen blåste i nesen;
- blåse sigarrøyk ut i rommet;
- han bare blåste av det jeg sa
frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
Eksempel
- blåse på horn;
- dommeren blåste i fløyta;
- blåse en solo
lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
Eksempel
- blåse såpebobler;
- blåse glass
sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
Eksempel
- blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

blåse av
i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
dommeren blåste av kampen
blåse i
ikke bry seg om
han blåste i advarselen
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
blåse opp
- begynne å blåse;
  blåse stadig kraftigere
  blåse opp til storm
- få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
  blåse opp en luftmadrass
- utvide, forstørre
  blåse opp et fotografi
- gjøre større eller viktigere enn fortjent;
  overdrive
  hele saken har blitt blåst opp
blåse rødt
blåse i alkometer og få positivt utslag
sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
blåse seg opp
hisse seg opp
blåse seg opp over ledernes grådighet
blåse støvet av
i overført betydning: ta opp igjen;
aktualisere
blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
blåse ut
slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
blåse ut et lys
hvilken vei vinden blåser
hvordan en sak utvikler seg
hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
han vet hvilken vei vinden blåser;
det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
vel blåst
godt gjennomført;
bra utført
en vel blåst valgkamp;
vel blåst, alle sammen!

Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

feste med tau, bånd eller lignende
Eksempel
- binde båten ved brygga;
- binde et tau rundt noe;
- binde opp håret i en hestehale
lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
Eksempel
- binde en not;
- binde kranser;
- binde inn en bok
holde på plass;
få til å feste seg
Eksempel
- limet binder godt;
- vann binder støvet;
- steinene binder hverandre i muren
i kjemi: være knyttet til
Eksempel
- jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
Eksempel
- være bundet til familien;
- være bundet til rullestolen
forplikte (1);
jamfør bindende
Eksempel
- være bundet av taushetsplikten
bringe, knytte til hverandre
Eksempel
- veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

binde kapital
plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
binde opp
bestemme for en viss bruk eller virksomhet
binde opp ressurser for flere år;
han er bundet opp av et fast program
binde på hender og føtter
ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
binde renten
fastsette rentefot for et lån i en viss periode
binde seg
- forplikte seg
  binde seg til et politisk program;
  for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
  han vil ikke binde seg til noen ennå
- oppføre seg ufritt;
  presse seg over evne
  spillerne binder seg når de vet de må score

Artikkelside

legge seg

Betydning og bruk

Sjå: legge

innta en liggende stilling;
gå til sengs
Eksempel
- legge seg på magen;
- han er trøtt og legger seg for å sove;
- hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
- hunden la seg på gulvet
bli liggende
Eksempel
- støvet legger seg overalt;
- isen la seg på fjorden;
- godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
Eksempel
- stormen legger seg;
- appalausen har lagt seg

Artikkelside

blåse støvet av

Betydning og bruk

i overført betydning: ta opp igjen;

aktualisere;

Se: blåse, støv

Eksempel

blåse støvet av gamle utbyggingsplaner

Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

støv

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk stof

Tyding og bruk

små, lette fjom;
bos (2), dumbe, dust (1
Døme
- tørke støv;
- langs grusvegane blir det mykje støv;
- ha ei finstove som berre står og samlar støv;
- blåse, tørke støvet av – ta fram att (noko som har vore lagt til sides)
fint pulver
Døme
- gullstøv

Faste uttrykk

bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
i alders støv
i alderdomen

Artikkelside

gyve

gyva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyse ( og gyte (

Tyding og bruk

fyke (1), ryke, drive (3
Døme
- snøen gyv;
- støvet gyv;
- sanden gyv
fare fort, renne, fyke (2)
Døme
- gyve på nokon

Faste uttrykk

gyve laus på
- ta fatt på
- gjere åtak på nokon

Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

gje boge- eller vinkelform;
gjere krokete;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
- bøye jern;
- bøye greinene til sides;
- bøy og tøy!
- bøye seg og ta opp noko;
- bøye seg i respekt framfor kista
gjere mjuk (4);
tvinge til å gje seg eller lyde
Døme
- bøye viljen
svinge;
gjere ein bøyg
Døme
- bøye av frå vegen;
- bøye unna for eit slag
i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
Døme
- bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

bøye av
vike for press
bøye kne for
- knele for
- vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg
gje etter, godta;
audmjuke seg
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

Artikkelside

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
- det blæs i fjellet;
- nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
- eit vindkast som bles trea over ende;
- stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
Døme
- hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore;
ande tungt;
fnyse
Døme
- oksen frøste og bles;
- blåse røyk gjennom nasen;
- ho berre blæs av alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
- blåse på horn;
- domaren bles i fløyta;
- blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
- blåse såpebobler;
- blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
- blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
- ta til å blåse;
  blåse stadig kraftigare
  blåse opp til storm
- få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
  blåse opp ein ballong
- forstørre
  blåse opp eit bilete
- gjere større eller viktigare enn fortent;
  overdrive
  blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i alkometer og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i overført tyding: ta opp att;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
kva veg vinden blæs
korleis ei sak utviklar seg
det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
det spørst kva veg vinden blæs;
han såg kva veg vinden bles
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst;
vel blåst, alle saman!

Artikkelside

blåse støvet av

Tyding og bruk

i overført tyding: ta opp att;

aktualisere;

Sjå: blåse, støv

Døme

blåse støvet av lyntogvisjonane

Artikkelside

dysje

dysja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med dust ( og duske

Tyding og bruk

drysje (, 2)

Døme

støvet dys ned

Artikkelside

vegsalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt (særleg kalsiumklorid) til å strø på vegane for å binde støvet

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

støvet, støvete

Betydning og bruk

støve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

støv

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

legge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gyve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bøye 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

blåse 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

binde

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

legge seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

blåse støvet av

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 7 oppslagsord

støv

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

gyve

gyva

Opphav

bøye 3

blåse 2

bøye 3

blåse 2