Nynorskordboka
fnyse
fnysa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fnysaå fnyse | fnyser | fnyste | har fnyst | fnys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fnyst + substantiv | fnyst + substantiv | den/det fnyste + substantiv | fnyste + substantiv | fnysande |
Opphav
norrønt fnýsa; lydordTyding og bruk
puste brått ut gjennom nasen av sinne, forakt eller liknande
Døme
- fnyse av sinne;
- ho berre fnyste av svaret