Bokmålsordboka
fyke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fyke | fyker | føkføyk | har føket | fyk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| føken + substantivføket + substantiv | føket + substantiv | den/det føkne + substantiv | føkne + substantiv | fykende |
Opphav
norrønt fjúkaBetydning og bruk
- drive gjennom lufta
Eksempel
- snøen fyker;
- veien har føket igjen
- fare fort eller brått
Eksempel
- fyke av gårde;
- fyke opp i sinne;
- to menn føyk på hverandre
Faste uttrykk
- så fillene fykervilt og ubehersket
- slåss så fillene fyker;
- politikerne diskuterer så fillene fyker