Bokmålsordboka
streife
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å streife | streifer | streifa | har streifa | streif! |
streifet | har streifet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
streifa + substantiv | streifa + substantiv | den/det streifa + substantiv | streifa + substantiv | streifende |
streifet + substantiv | streifet + substantiv | den/det streifede + substantiv | streifede + substantiv | |
den/det streifete + substantiv | streifete + substantiv |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- streife inn påi forbifarten komme inn på