Bokmålsordboka
kompakt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kompakt | kompakt | kompakte | kompakte |
Opphav
fra latin , av compingere ‘sammenføye’Betydning og bruk
- om masse: tett (4), fast (2), massiv (2, 1)
Eksempel
- kompakt snø
- om framstilling: sammentrengt, tung (5)
Eksempel
- boka gir en kompakt framstilling av hendelsene
- uten overflødig plass;forminsket
Eksempel
- en kompakt bil