Bokmålsordboka
snuse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snuse | snuser | snuste | har snust | snus! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snust + substantiv | snust + substantiv | den/det snuste + substantiv | snuste + substantiv | snusende |
Opphav
kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1Betydning og bruk
- kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa;lukte undersøkende
Eksempel
- bikkja snuste på meg
Eksempel
- gå og snuse
- i overført betydning: være nær ved å oppnå noe
Eksempel
- idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
- bruke snus (2)
Eksempel
- noen av dem har prøvd å snuse
Faste uttrykk
- snuse istikke nesen i (andres saker)
- snuse rundt i folks privatliv
- snuse oppoppspore