Bokmålsordboka
snute 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snute | snuten | snuter | snutene |
| hunkjønn | ei/en snute | snuta | ||
Opphav
beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- trekke snuten til segtrekke seg tilbake