Bokmålsordboka
snus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snus | snusen | snuser | snusene |
Opphav
av snuseBetydning og bruk
- tobakk i pulverform
Eksempel
- ta seg en pris snus
Faste uttrykk
- fint som snus(fra svensk) helt fint, storartet
- få snusen ifå rede på, nyss om