Bokmålsordboka
angripe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å angripe | angriper | angreipangrep | har angrepet | angrip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| angrepen + substantivangrepet + substantiv | angrepet + substantiv | den/det angrepne + substantiv | angrepne + substantiv | angripende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- gå til angrep på;
Eksempel
- fiendtlige styrker har angrepet hovedstaden;
- bærplukkeren ble angrepet av en bjørn
- i lagidett: forsøke å få mål
Eksempel
- laget angrep gjennom hele kampen
- kritisere, polemisere mot
Eksempel
- regjeringens politikk ble sterkt angrepet
- tære på, bryte ned, ødelegge
Eksempel
- bli angrepet av en sykdom;
- huset var angrepet av sopp og råte