Bokmålsordboka
ødelegge, øydelegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ødelegge | ødelegger | ødela | har ødelagt | ødelegg! |
| å øydelegge | øydelegger | øydela | har øydelagt | øydelegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ødelagt + substantiv | ødelagt + substantiv | den/det ødelagte + substantiv | ødelagte + substantiv | ødeleggende |
| øydelagt + substantiv | øydelagt + substantiv | den/det øydelagte + substantiv | øydelagte + substantiv | øydeleggende |
Opphav
av øde (2 jamfør norrønt leggja i eyðiBetydning og bruk
- gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
Eksempel
- ødelegge for de andre;
- ødelegge lekene sine
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en ødelagt leke
Faste uttrykk
- ødelegge segskade seg, komme til skade
- han ødela seg under trening